Imens Rory McIlroy nå innser at kampen mot LIV er tapt, og bare ønsker å komme seg videre, så har PGAs Jay Monahan og PIFs Yasir Al-Rumayyan fortsatt de tøffeste kampene foran seg i arbeidet med å forene PGA, DP World Tour og LIV. Det amerikanske senatet meldte nemlig mandag at de er bekymret for Saudi Arabias innblanding i en viktig amerikansk institusjon som PGA, og har i et brev til Monahan bedt om en rekke dokumenter og informasjon for å få innsikt i prosessen. Sammenslåing, eller overtakelsen av en hel idrett fra en fremmed nasjons side, som Andreas Selliaas i idrettspolitikk.no presiserer at det egentlig er, er i stor grad et politisk spørsmål. Et fremmed diktatur, med en sikkerhetspolitikk som på mange områder kolliderere med USA sin, som kaprer en tradisjonsrik og viktig institusjon som PGA, er bekymringsverdig. Forretningsaspektet er sekundært for PIF, dette handler i hovedsak om politikk og innflytelse for Saudi Arabia. Den amerikanske antitrust-lovgivningen vil være et viktig redskap i kampen mot denne avtalen.
Og som et redskap for arabernes innflytelse er også alle diktaturers favorittpolitiker Donald Trump en viktig brikke. Trump, som allierte seg med LIV fra starten, ventes nemlig å tjene gode penger på viktige konkurranser som vil avholdes på hans golfbaner. I tillegg har PIF puttet store summer inn i Trumps svigersønn Jared Kushner sitt eget investeringsfond.
Det skrives mye i mediene om hvor mye penger de gikk glipp av, spillerne som takket nei til LIV, og som nå er forrådt av sin egen ledelse i PGA. Men sett i lys av hva LIV, og eieren PIF, representerer, for de som allerede har tjent hundrevis av millioner i sitt virke som golfspiller på PGA-touren, så er det kanskje lettere å leve med at de var trofaste mot sine prinsipper og beholder æren blant golfpublikum verden over.
Hvordan dette sirkuset ender, og hvem som kommer sierende ut, er fortsatt langt fra avgjort, penger er viktig, men det er også status og politikk.