Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no, og har vært en sentral golfskribent i over 25 år.
Offisiell status som VM eller ikke VM; en seier i Toyota Junior World Cup of Golf henger høyt.
Kunsten framover blir å unngå å gjøre vinnerkvartetten Andreas Halvorsen, Kristoffer Reitan, Viktor Hovland og Jarand Ekeland Arnøy den bjørnetjenesten å tro at de er bedre enn de egentlig er.
For selv om disse ynglingene under 18 er vanvittig gode sammenlignet med hobbygolferen, så er nivået i internasjonal golf for høyt til å fatte for en vanlig golfer. Derfor kan det tilgis når ukyndige roser våre juniorer opp i skyene.
Men blant dem som jobber med golf kreves det profesjonalitet i alle ledd i omgangen med de fire supergutta framover.
Visst skal spillerne ha tro på seg selv. Selvtillit er en vesentlig ingrediens i en vellykket golfkarriere. Men selvtilliten må ikke hausses så mye opp at den unge golfspilleren tror at karrieren videre mot de store tourene, og kanskje Ryder Cup, kan bygges på noe som helst annet enn knallhardt arbeid.
Golf er nemlig en brutal idrett, der talent ikke er nok, men bare bringer deg et stykke på vei. Så hvordan skal vi som følger med, de som jobber med spillerne, og ikke minst spillerne selv, vite når de begynner å bli god?
Svaret har mange prøvd å gi, men ingen har gitt meg det så elegant som Robert Karlsson, Ryder Cup-spiller og den første skandinaviske vinneren av europatouren sammenlagt.
«Hvor god er du? Hvor god er egentlig god?» spurte jeg Karlsson en gang han hadde imponert meg langt ut i tjukkroughen under en runde vi spilte sammen på Miklagard.
«For en som har 36 i handicap, er en med handicap 5 veldig god,» begynte Karlsson sitt svar.
«Men å gå fra handicap 36 til handicap 5 er akkurat like lett, eller vanskelig, som å gå fra handicap 5 til scratch,» fortsatte svensken.
«Som igjen er like vanskelig som å gå fra scratch til å bli en internasjonalt god amatør. Som igjen er like vanskelig som å gå fra god amatør til å hevde seg på Nordic League.»
«Som igjen er like vanskelig som å gå fra Nordic League til å hevde seg på challengetouren. Som igjen er like vanskelig som å gå fra habil challengespiller til å klare kortet for europatouren.»
«Og når du endelig har klart europatourkortet,» avsluttet Robert Karlsson, «da har du kommet akkurat halvveis til å bli god!»
Hold beina på jorda!
Det er fullt forståelig at vi golfelskere lar oss rive med av flotte prestasjoner. Særlig når de er norske, og ikke minst når det er på herresiden, der det allerede er så langt mellom drammene. Men personlig får jeg en litt emmen smak i munnen når profesjonelle i golfindustrien omtaler lagseieren i Japan i overkant panegyriske vendinger.
Ikke fordi disse unge spillerne ikke fortjener ros, det gjør de så absolutt. De fortjener å høre, og lese, at vi er stolt av dem.
Men vi må også være ett hundre prosent sikre på at de har skuldre til å bære rosen. Sannsynligheten for at alle fire fra Japan-laget skal bli god, målt etter Karlsson-standarden, er faktisk ganske liten.
Dersom bare én av de fire klarer å bære forventningene med seg inn i de profesjonelles rekker, skal vi være veldig fornøyd.
Hvor er våre junior-VM-vinnere fra 2006 og 2008 i dag?
2006-laget bestod av Are Å. Friestad, Anders Kristiansen, Espen Kofstad og Marius Thorp. Friestad og Thorp har lagt opp, men jobber begge i golfen. Kristiansen er langtidsskadet, men er visstnok i ferd med å bygge seg opp igjen. Kofstad er også ute med skade, og er etter all sannsynlighet spilleklar igjen, og fortsatt med full challenge-ranking, i 2015.
Kristiansen og Friestad var også med på VM-laget i 2008, den gangen sammen med Fredrik Frank Kollevold og Elias Bertheussen. Bertheussen spiller som kjent fortsatt, mens Kollevold for lengst har gitt opp golfdrømmen, og legger i disse dager siste hånd på sin revisorutdannelse.
Det kan selvfølgelig være at 2014-generasjonen av norske juniorverdensmestere golfmessig vil hevde seg bedre enn tidligere generasjoner.
Vi trenger ikke dra lenger enn til Danmark for å se at det er mulig. Danskene tok sitt første VM-sølv for amatører i 2010 ved Morten Ørum Madsen, Lucas Bjerregaard og Joachim B. Hansen (nå JB Hansen). Alle tre er i dag etablerte europatourspillere, Madsen sågar allerede i vinnersirkelen.
Det krever mye å få våre juniorspillere dit. Og for alle involverte, fra spillere til støtteapparat, er som sagt profesjonalitet, i alle ledd, et nøkkelord.
Som et apropos, avslutter jeg med et sitat fra NGFs pressemelding:
«Norge har vunnet World Cup to ganger tidligere. Første gang i 2006, deretter i 2008 da Marius Thorp, Anders Kristiansen, Are Friestad og Espen Kofstad vant den prestisjetunge turneringen.»
Sitat slutt.
