Nils Jørgensen står bak Golfregler.com. Han er en av landets mest regelkyndige og var i mange år en av våre fremste golfdommere.
Nå i høst har vi fått en lang og intens debatt om handicapsystemet og mulighetene for å jukse i golf. Den direkte foranledningen til den intense debatten har vært to personer, som det hevdes har brukt stablefordsystemet bevisst, og benyttet det til sin fordel, i konkurranser med store premier.
Det er både gode faktorer i handicapsystemet, og mindre gode elementer. Men hvor kommer dette, av mange forhatte, systemet fra?
På 1890-tallet var det i enkelte klubber snakk om «ground score» og en spiller som spilte til «ground score» ble ofte kalt for the bogey man. Bogey var datidens beskrivelse av det vi i dag kaller par.
Blant dem som grublet mest over et poengsystem i golf fremfor et brutto- eller nettoresultat var doktor Frank Stableford.
Her kommer et sitat fra Wikipedia:
«Stableford is a scoring system used in the sport of golf. Rather than counting the total number of strokes taken, as in stroke play, it involves scoring points based on the number of strokes taken at each hole. Unlike traditional scoring methods, where the aim is to have the lowest score, under Stableford rules, the
objective is to have the highest score.
The Stableford system was developed by Dr. Frank Barney Gorton Stableford (1870–1959), to deter golfers from giving up on their round after just one or two bad holes. It was first used informally at the Glamorganshire Golf Club, Penarth, Wales, in 1898, and first used in competition at Wallasey Golf Club in Wallasey, England, in 1932.
Stableford can have the added benefit of speeding up the pace of play, as once it is no longer possible to score a point, a player does not have to complete the hole but can simply pick up their ball and proceed to the next hole. It is a popular form of the game, especially at club level and particularly in the United Kingdom, as it is still possible to record a competitive score despite having the occasional bad hole.»
Skulle forhindre langsomt spill
Vi vet alle hvordan poengene beregnes i Stabelford-systemet, og etter et visst antall slag på et hull, kan spillerne like gjerne plukke opp ballen. Tanken var jo at dette skulle forhindre langsomt spill, men det gir også skjeve utslag, da systemet skiller altfor lite mellom spillerne.
Jeg hørte for noen år siden om en ukentlig medlemsturnering i en golfklubb. Det var et skikkelig grisevær, og ingen ville gå ut og spille den dagen. Bortsett fra to damer. De sa til hverandre at «siden dette er en stablefordturnering, så spiller vi bare ett hull, og så noterer vi stryk på alle de andre. Så vinner vi turneringen denne uken.»
Ja, slik slår stablefordsystemet ut i verste fall. Når en spiller ikke klarer å score, eller ikke gidder slå ut en gang, stryker han bare hullet og går videre. Dette viser en alvorlig svakhet i stableford-systemet. Og dette kan være noe som mange har benyttet seg av. På en god runde med «fare for» å måtte senke handicapen spiller de bevisst dårlig på noen hull, og slipper regulering.
Når det gjelder Dr. Frank Stableford kan man muligens slå fast at han arbeidet i hele sitt liv for å utvikle et poengsystem som skulle sikre at den beste spilleren ikke vant.
Et handicapsystem er det fint å ha. Det må vi ha! Men et system som i slik grad «honorerer» dårlig spill, må det gjøres noe med. Og det må likeledes arbeides med et bedre system for å registrere spillernes egentlige spillestyrke.
