Bli med til den ukjente kanariøya

Når vi for tredje gang lander på den nest største kanariøya har livet der nettopp gått tilbake til det normale. I flere uker har øya vært stand-in for Hollywood.

Ridley Scott er nemlig nettopp ferdig med innspillingen av Exodus, med handlingen lagt til Moses og utvandringen fra Egypt. Og med stjerner som Christian Bale, Ben Kingsley, Aaron Paul og Sigourney Weaver.

Med 20 store trailere har filmselskapet reist øya rundt. Fra ørkenlandskap med sanddyner på nordsiden til vestsidens steinørken og sørsiden badeparadis.

De har fått Rødehavet til å dele seg ved brettseilernes eldorado, Playa del Castillo, og avsluttet det hele med en stor fest for 500 personer i nærheten turisthotellene i Caleta del Fuste.

Og ikke minst har filmingen påvirket livet på øya. Da filmteamet gjorde opptak i en liten landsby i Jandia-området, og stengte restaurantgaten en hel dag, fikk restauratørene 25.000 kroner hver i kompensasjon.

Det var en overraskelse som ble satt pris på. Men da øyboerne skulle feire trettendedagens Tre kongers-fest (tilsvarende vår julaften), ble det uten kameler. Alle dyrene var nemlig opptatt med filming …

Da vi var der fikk vi høre at turistbyrået skulle arrangere guidede turer i filminnspillingens spor, men taxisjåføren sa:

— Dette er Spania, og du vet aldri om det blir i år eller neste år, eller året deretter …

Resort med to baner

Exodus får først premiere i desember 2014, og i påvente av det retter vi oppmerksomheten mot det viktigste: Golf.

Midt på øya, like ved badhotellene i Caleta del Fuste, finner vi golfresorten som kan skilte med to 18-hullsbaner.

Salinas, bygget i 2007, er banen som fikk oss til å vende tilbake til øya. Det er en grønn oase i en steinete ørken, og golfhotellet og havet er i syne omtrent hele tiden.

Det finnes bare et fåtall palmer til å beskytte mot vinden, og banen byr på akkurat de kvalitetene som oppnås når vi erstatter mennenes gule og kvinnenes røde teer mot de etter hvert ganske vanlige numeriske teestedene.

Med par 70 tilsvarer teestedet 54 gul tee (5400 meter) og 47 rød tee (4650), og gir oss middelaldrende bogeyspillere med utslag på rundt 200 meter sjansen til å spille som proffene: Driver ut og et kort jern inn.

Dessuten, når fairwayene er som britiske linksbaner med god rull og bunkere i spill på utslagene tvunges vi til å tenke strategisk: Ta sjanser eller spille på sikkerhet.

Fem av innspillene er beskyttet av vann, hvis du ønsker å gå mot flagget. Den som liker å ta sjanser har det aller morsomst på et av par-4-hullene, der du kan velge å spille rundt vannet eller over det med 200 meter carry.

Siden det som oftest er medvind her, er det vanligvis en risk det er verdt å ta.

Europatourbanen

Naboen heter Fuerteventura Golf Club. Banen er noen år eldre og hadde herrenes europatour på besøk i 2004. Selv om den ligger i det samme landskapet er den ganske forskjellig fra Salinas. Banen er bygget som en tradisjonell parkbane med små trær og noen palmer pluss rekker med villaer langs fairwayene.

Banen har blitt forkortet mye etter at proffene var her, og er i dag par 71 og 5700 meter fra gul og 4753 meter fra rød tee, men krever et helt annet spill enn Salinas.

Ved innspillene er det ofte fairwaywood eller lange jern som gjelder. Og selv ikke det er ofte ikke nok; vinden har frie tøyler og lange par-4 blir veldig lett til par-5.

Dessverre har klubben hatt problemer med greenene de siste årene. Nå er de sådd dem med nye gressorter, og det forventes at de skal være i topp stand igjen til høsten.

Vi får bare håpe dette ikke tiltrekker geitene igjen. For en tid tilbake tok et dusin geiter turen nedover fairwayene, beitet og satte stor pris på vannet både i dammene og i golfhotellets svømmebasseng. Det endte med at politi måtte geiter, alt til oppmuntrende tilrop fra hotellets gjester, som flittig benyttet sin kameraer.

Fargerike ender som tigger mat på banen er også favoritter blant spillere med kamera. Så når hotellet serverer and, har det hendt at gjester har forlangt garanti for at det er noen av fairwayenes fugler de spiser.

Det er for øvrig ikke bare turister som har problemer med banen. Jose Maria Olazábal misset cutten i Canaries Open etter store problemer på hull 2, et langt par-4.

Her er en grøft og en husrekke på venstre siden og out of bounds og en veien på høyre. I mellom er det bare det 22 meter landingsplass for ballen.

Olazabal valgte driver, som han pushet ut av banen, og fikk registrert trippelbogey. På hull 18, par-4 dogleg rundt en rekke villaer, hadde han en mulighet for revansje. Han bombet driveren rett over husrekken og til den grønne for en eagleputt. Men fireputtet for bogey, og forsvant ut av turneringen.

I dag er hull 2 forvandlet til et par-5, men er fortsatt like smalt og en heftig test for turistgolfere.

Mens du på hull 18 definitivt ikke bør prøve å gjøre som Olazábal …

Da vi gjorde noen raske undersøkelser blant golfturistene vi møtte, mente skotter at Salinas var best. Det minnet dem om linksbanene hjemme. Skandinaver med lav handicap valgte Salinas, mens de med middels og høy handicap foretrakk Fuerteventura. Den er mer som de banen vi er vant til hjemmefra.

Kortere på Apollo

Noen få mil sørover finner vi øyas tredje golfbane på Apollo idrettssenter i Playitas. Det er en litt kortere bane, par 67 med 4500 meter fra gul tee med hele åtte par-3-hull. Banen er i god stand, og ideell å kombinere med andre idretter.

Det er enda en bane utenfor Jandia. 18 hull opp og ned i en dal med fin utsikt til den tre mil lange stranden, og med hotell og klubbhus midt i anlegget.

Men den har egentlig aldri åpnet ordentlig på grunn av konkurser og stadig tilbakevendende økonomiske problemer for både banen og hotellet.

Fuerteventura er kjent for å være en vindfull øy. Og visst blåser det en del på øya, som er 14 mil lang, men bare tre mil bred og nesten uten høyere vegetasjon.

På høsten, fra midt i september til midt i oktober, er det som regel nesten ingen vind. På golfbanene er vinden et naturlig innslag.

Tar du en pause fra golf, er det en tur leiebil øya rundt som gjelder. Corralejos sanddyner og strand er et opplagt mål for utflukten, og er skapt av sand som har blåst over fra Sahara.

Ajui må du også få med deg. Her er stranden svart om vinteren og hvit om sommeren. Strømmene i havet endrer nemlig retning i mai og september, og sørger for å frakte lys sand frem og tilbake.

Her finnes også grotter med en innsjø du bade i stille perioder. Dykkesentre finns flere steder, mens surfing og vindsurfing er mest utbredt i nord og lengst sør.

Mange av hotellene tilbyr også all-inclusive, altså at du kan forhåndsbetale alt av mat og drikke. Men det innbefatter ikke nødvendigvis det beste baren kan by på.

To av damene i vårt reisefølge bestilte hvitvin i baren. Bartenderen kom med to velfylte glass, men festet så blikket på kvinnenes håndledd.
– Er dere ikke på all-inclusive? spurte hun.
– Nei, var svaret.

Hvorpå bartenderen tok glassene tilbake, helte vinen i vasken, fant fram en ny flaske og fylte dem på nytt. Denne gangen med vin av ordentlig salgskvalitet …

Se også:
Golfbaner på Fuerteventura
Fuerteventura offisiell hjemmeside