«Afrikas Augusta» tilbake til fordums prakt

— Jeg spilte den nye banen for første gang i går, og ble så begeistret at jeg kom tilbake i dag, sier Ian Rielly og smeller ballen drøye 200 meter avgårde fra første utslag.

Rielly har nettopp blitt tidlig pensjonert fra sin direktørjobb i bilbransjen, og bor i Port Elizabeth, der han er medlem av Humewood Golf Club.

Han har tatt turen til Wedgewood sammen med klubbkameratene Peter Allanson og Garth Webster, som spiller nye Wedgewood for første gang.

Da vi beveger oss bortover første fairway er den lokale trioen mest opptatt av å sammenligne alle endringene fra gamle Wedgwood og den nye banen.

— Dette hullet ble spilt motsatt vei tidligere, sier Garth Webster da vi stiger opp på andre tee.
— Ja, det var vel hull 4 på den gamle banen, var det ikke? mener Peter Allanson.

Afrikas Augusta

Den originale banen het Wedgwood Park Country Club, og ble designet på 1940-tallet av Bob Grimsdell, en av Sør-Afrikas fremste golfarkitekter med nærmere 40 baner på referanselisten.

Grimsdell utnyttet den eksisterende vegetasjonen til fulle, og sammen med en lokal variant av Augustas Amen Corner ga oransjeblomstrede aloevera og imponerende eukalyptustrær banen raskt tilnavnet Afrikas Augusta.

Fra 1966 til 1975 var anlegget årlig vertskap for storturneringer med stjerner som Gary Player, Lee Trevino, Seve Ballesteros, og Peter Oosterhuis i startfeltet.

Ikke minst har Gary Player spesielle minner fra gamle Wedgwood; i 1974 vant han sin 100. profesjonelle seier her.

Gradvis forfall

I årene som fulgte skiftet banen eier flere ganger, og med nye eiere kom også tyngre tider og dårligere økonomi.

Da vi besøkte Wedgwood første gang fire-fem år etter tusenårsskiftet, var det et slitt klubbhus og en sliten bane, men med vidunderlig layout, som møtte oss.

Allerede da var det lagt omfattende planer for å gjenopplive den gamle storheten. I tillegg til å plassere en ekstra e i navnet, var det snakk om omfattende renovering av golfbanen, nytt klubbhus, hotell, butikker, trimløyper og tennisbaner samt 840 boliger fordelt på leiligheter og villaer.

Hundrevis av tomter ble solgt, og det ble investert 300 millioner kroner, både i banen og til infrastruktur som veier, vann og kloakk.

I 2009, året etter finanskrisen, kollapset utbyggeren og det hele stoppet opp. Det var først da sukkervaremillionæren David Mostert og hans Cardinet Ltd. plukket opp restene i 2012 at Wedgewood begynte å leve igjen.

De siste ni verdt turen

Wedgewood-banen lever igjen, altså. Og aller mest på de siste ni. De første hullene er forholdsvis flate, med vann i spill på fire hull.

Også på de siste ni er det nok av muligheter til å miste baller i blåmyra, totalt har det kommet sju nye innsjøer.

Tidligere var hull 16 banens mest berømte, et par-3-hull over vann. Med ett par-5- og ett par-4-hull på hver side var det mye som minnet om Augustas berømte Amen Corner her, og kanskje var også det en medvirkende årsak til kjælenavnet.

På den nye banen er hull 16 blitt hull 12, og altså enda parallell til den berømte Masters-banen i Augusta, Georgia.

Etterpå oppsummeres runden på klubbhusterrassen sammen med de lokale medspillerne.

Trioen er fulle av lovord og har lite å utsette på anlegget, annet enn at banen kanskje er blitt litt kort til de største anledningene.

— Dessuten er banen ung. Det er fortsatt tidlig, vi gjenåpnet rett før jul, og gresset trenger tid til å bli helt perfekt. Så vær grei når du skriver om oss, ber daglig leder Hector Nicou da han nysgjerrig spør hva vi synes.

Kortere bane, tynt fariwaygress noen steder og fortsatt litt langsomme greener bekymrer ikke Ian Rielly.
— Jeg tror faktisk jeg drar en tur hit og spiller på tirsdag også, sier han fornøyd.

Se også: Wedgewood Golf and Country Estate hjemmeside

Vi gjør oppmerksom på at artikkelforfatter Jan E. Espelid har kjøpt tomt på Wedgewood.