VÅR DESIDERTE FAVORITT: Hull 3 på Estonia Golf & Country Club med utslag rett mot Finskebukta og det døende eiktreet, som bare gjør hullet mer levende. TRYKK PÅ BILDENE FOR Å SE STØRRE VERSJONER
I DE DYPE FINSKE SKOGER: Vanajanlinna Golf & Country Club er et praktfullt stykke golfarkitektur, hugget ut av de finske skoger. Her hull 5, et par-4-hull slik vi liker det når vi kan se greenen fra teestedet.
DRIVER NYBROTTSARBEID: Daglig leder Hanno Kross ved Estonia GCC jobber hardt for å gjøre golf til en betydningsfull sport i Estland.
REISE
•. Golferen.no reiste med Baltic Air til Helsinfors via Riga. Golfbag var på forhånd, men da vi kom på Gardemoen måtte vi igjen betale for golfbag, bagasje og til og med 75 kroner i innsjekkingsgebyr (vi hadde ikke kvittering for golfbaggen siden den var betalt av en annen person). Så ta godt vare på kvitteringene om du bruker dette selskapet.
• Både Norwegian, Finnair og SAS flyr direkte til Helsingfors.
• Til Tallinn flyr Finnair og Baltic Air. Norwegian flyr også men noe dyrere. Et alternativ er å fly til Helsinfors og ta ferge over til Tallinn. En fergebillett tur/retur kommer på ca 50 euro.
ANNET
• Begge banene Golferen.no besøkte ligger i det øvre sjiktet i Europa. Men likevel: Logistikken med baner som ligger langt fra der du bor eller når bor på baner (Linna GCC) hvor det er én restaurant og ellers milevis fra andre alternativer, faller nok litt gjennom i dagens marked hvor konkurransen om å få golfere til banene er beinhard.
• Men for all del; to fantastiske baner og ønsker man bare noe rolige dager med venner eller kolleger er dette midt i blinken.
• Så, slik en finne ville sagt det; «hyvä golf» eller «hea golf» om du kommer fra Estland.
EN GÅTE: Det er en gåte for Golferen.no at ikke hull 9 blir et permanent avslutningshull på Vanajanlinna Golf & Country Club. Nå brukes det bare som hull 18 i store turneringer. TRYKK PÅ BILDENE FOR Å SE STØRRE VERSJONER
ESTONIAS SIGNATURHULL: Hull 13 er Estonia-banens offisielle signaturhull, og er mer vanskelig enn vakkert.
LEVENDE GAMLEBY: ‘«The three sisters» er hotellet Golferen.no bodde på i Tallinn. Det ligger i et av de eldste husene i gamlebyen og er et veldig hyggelig hotel, som holder god standard. Men du må nok ut med 1000-lappen for en natt.
For Golferens utsendte ble Estonia Golf & Country Club kanskje det nærmeste vi har kommet den ultimate golfopplevelsen. Muligens mest på grunn av overraskelsen over å finne en slik bane i et land med få golftradisjoner.
Nybrottsarbeid, kaller daglig leder Hanno Kross det, der vi står på verandaen utenfor hans kontor og beundrer utsikten mot banen og elven Jägala, som renner ut i Finskebukta.
Kross har det travelt i dag; det skal være en stur turnering med 50 deltakere fra et firma i Tallin. Pokalene og de andre premiene er allerede linet opp på bordet inne i restauranten.
— Penger i kassa, humrer han.
Store turneringer
Estonia-banen var vertskap for Omega Hills World Cup-kvalifisering i 2009 og 2011, hvor tomanns-lag fra hele verden kjempet om å komme til World Cup på Missions Hill i Kina senere samme år.
Anlegget består av to baner: Mesterskapsbanen Sea Course samt nihullsbanen Stone Course, som er bygget på arkeologisk grunn med massive steinformasjoner fra istiden i spill.
Nå jobber klubben med planer for å utvide Stone Course til 18-hullsbane, som vil stå ferdig om et par år.
Men det er altså Sea Course som er juvelen i kronen. Banen er krevende, med spennende layout, og i ettertid er det dette de fleste vil huske fremfor kvaliteten på fairwayer og greener.
Hullene er varierte, der seks går i åpent landskap ved Finskebukta mens de andre smyger seg gjennom skogen opp og ned fra klubbhuset. Vi mistenker at navnet Sea Course mest kommer fra utsikten mot sjøen.
Vann i spill
Selv om bare seks hull har kontakt med havet kan ballene dine likevel fort få smake vann: Ved 12 av hullene er det små og store vanndammer samt elver som forbinder disse.
Vann kommer i spille allerede på hull 1, et ikke altfor krevende par-5-hull. Har du et bra utslag her blir du nok mindre fristet til å forsøke å gå inn på to slag når du ser vannet til høyre for greenen.
Hull 2 kan virkelig gi angst på teestedet, med vann både til høyre og venstre, men hullet er bare 315 meter, så et jern ut her er nok å anbefale.
Alle golfbaner har et signaturhull. Vi faller for hull 3, også et kort par-4-hull, rett ut mot Finskebukta. At den gamle eika til høyre ved teestedet er i ferd med å dø gjør hullet bare enda mer levende.
Vi slår ut med driver her, og blir en liten stund bekymret for at ballen skal havne i saltvann. Men det går bra. Vi gleder oss over par, og går videre.
Slik fortsetter det med litt vann og litt skog med nye hindere på hvert hull. Et par steder er det også laget store områder med sand; såkalte waste areas, hvor man har lov å grunne kølla.
Klar for hovedretten
Også de siste ni hullene starter ved klubbhuset og går ned mot sjøen. Sløyfen starter med et helt greit par-3 og et ikke altfor vanskelig par-4 før vi er klar for hovedretten.
Hull 12 og 13 er to utsøkte par-4-hull. Hull 12 er ikke altfor langt, med en green som nærmest er gjemt bak et vannhinder der sivet er så høyt at du knapt ser flagget på greenen.
Hull 13 er banens offisielle signaturhull, og er mer vanskelig enn vakkert. Selv om 342 meter fra gul ikke høres avskrekkende ut, er hele høyresiden vann. Og siden det nesten alltid er motvind på dette hullet bør man legge utslaget noe til venstre. Som i sin tur gir deg et langt andreslag inn mot en green der vannet også er i spill. En par på dette hullet gir deg en god natts søvn.
Hull 15, et par-5-hull på nesten 500 meter er hullet som ligger nærmest sjøen. Siden vinden nesten alltid kommer fra vest er dette også et motvindshull, og som da spilles ekstra langt. Det blir litt linksgolf over det her.
Sjelden har vi ønsket at en golfbane skulle ha mer enn 18 hull, og vi har en liten tåre i øyekroken når vi slår ut på det attende hullet. Det er et par-5-hull på 480 meter, og med klubbhuset langt der oppe på toppen av kalksteinsåsen.
Klubben har overnattingstilbud med høy standard om du ønsker å bo på banen.
Rusle i gamlebyen
Tallinn er verdt et besøk enten du er golfspiller eller bare ønsker å besøke en vakker by med tradisjoner. I gamlebyens trange brosteinsgater kryr det av restauranter, hvor nesten alle har uteservering med lykter, som gjør kvelden ekstra stemningsfull. Flere av de eldste restaurantene serverer villsvin og honningøl.
Tallin kom på UNESCO’s verdensarvliste i 1997 og var europeisk kulturhovedstad i 2011, og er slett ikke uten norske innslag.
I gamlebyen finner vi Olavskirken, oppkalt etter Olav den hellige. Med sine 159 meter var den fra 1548 til 1625 faktisk verdens høyeste bygning.
Byens mange gode hoteller gir god europeisk standard og til behagelige priser, og de 25 minuttene i drosje til Estonia GCC blir en billig fornøyelse dersom dere er to-tre personer som deler.
Så til Finland
Vanajanlinna Golf & Country Club, som oftest omtalt som Linna, er et praktfullt stykke golfarkitektur, hugget ut av de finske skoger hvor ranke furutrær står som vegger langs mange av fairwayene.
Banen ligger halvannen times kjøring nordover fra Helsingfors og med Hämeenlinna som nærmeste by. Det var opprinnelig et gammelt jaktslott eid av den styrtrike industrimannen C.W. Rosenlew.
I dag er dette et sted hvor mange finner velger å ha bryllupsfesten. Til og med fra andre land kommer det forelskede som vil ha bryllupsnatten her.
Men nå er det golf som gjelder, og den gamle ti-kjemperen Petri Keskitalo, med femteplass fra friidretts-VM i Tokyo i 1991, møter oss ved klubbhuset. Hans jobb er å sørge for at golferne får en god opplevelse både på og utenfor banen.
— Jeg har erstattet piggskoene med golfsko et par ganger i uken og med lakksko resten av uken, sier han mens vi gjør klar golfbilen for å dra bort på det store treningsområdet.
Her finner du alt du måtte trenge av treningsmuligheter med blant annet en 18-hulls puttingbane.
Allerede på hull 1 opplever vi at Petri Keskitalo fortsatt er i god form. Han har bare 50-60 meter igjen på andreslaget på dette par-4-hullet på 315 meter.
Vi lar verten vinne den interne konkurransen og gleder oss heller over utfordrende golfhull, slik belgiske Nicolas Colsaerts gjorde da han vant challenge-turneringen her i 2009.
Selv om dette er en skogsbane er det til tider veldig åpent, slik som på hull 2 og 4, et par-5- og et par-4-hull. Så kommer hull 5. Et par-4-hull slik vi liker det når vi kan se greenen fra teestedet.
Hull 6 er langt for å hulle ut på fire slag. Det er en dogleg venstre hvor fairwayen heller mot venstre, og som blir helt umulig for en middelhandicapper. Men vi spiller det som et par-5-hull, og satser på en chip og én-putt for par.
Hull 9 er massivt. Hel ved, om du vil. Og ikke minst vakkert med utslaget på en høyde med utsikt mot klubbhus og hotell, og med vann kort av et stort greenområde. Her kan stemning fort ødelegge for konsentrasjon, men med en god drive trenger du bare et nierjern inn på andreslaget.
Vann forskjønner
Hull 10 til og med 13 er en transportetappe med bra golfhull uten altfor store vanskeligheter. Men så begynner moroa; For det er utrolig hvordan vann kan forskjønne golfhull slik det gjøres på 14 og 15. På hull 14 er vannet riktignok i spill bare på innspillet mens det på hull 15, et par-5-hull på 466 meter fra gult, er i spill langs hele høyresiden.
Her er det særlig utslaget som kan havne i vannet. Vi avslutter runden med først et langt og trangt par-5-hull på 500 meter og så det forholdsvis enkle og korte par-4 avslutningshullet.
At ikke hull 9 er banens avslutningshull er for oss en gåte. Etter vår mening er det banens vakreste hull, men ifølge klubben brukes det som avslutningshull bare under store mesterskap.
Linna har flere forskjellige overnattingsmuligheter. Du kan bo i en av de åtte hyttene som ligger inn mot skogen til høyre for klubbhuset eller i klubbhuset, som har mange rom over proshop og kafeteria.
Linker til banene (golfpakker kan bestilles):
Estonia Golf & Country Club
Vanajanlinna Golf & Country Club
