Foto: Thracian Cliffs
Vi lander i Varna i Bulgaria, noen mil sør for grensen til Romania. En kort times busstransport på kronglete veier langs Svartehavet gir et godt bilde av et av Europas fattigste land. Mil etter mil med dyrket mark, og ikke ett våningshus eller annet hus i sikte.
Så plutselig dukker en liten samling små hus opp, som om de var slengt ut midt i jordbrukslandskapet. Et stykke unna ser vi tre moderne boligblokker samlet i en gruppe.
— State Agriculture, forklarer guiden. Men hos oss er det et bilde av kalosjer, som dukker opp i hodet. Slik ser blokkene ut …
Når vi ankommer odden, som stikker ut i Svartehavet, ser Kaliakra ut som enhver annen golfdestinasjon. Her har tre millionærer, én fra den farmasøytiske industrien, én mediemogul og én fra byggebransjen, bygget opp en luksus golfresort med golfbane, hoteller og leiligheter i tillegg til boliger for ansatte. Resortene Thracian Cliffs, Lighthouse og Black Sea Rama ligger etter hverandre langs kysten, og bindes sammen med skyttelbusser mellom klubbhusene og hotellene.
Arrangerte Volvo World Match Play
Thracian Cliffs fikk sitt gjennombrudd i media da de var vertskap for Volvo World Match Play i 2013 med flere av verdens beste spillere på plass. Men spørsmålet er kanskje om ikke bildene av banen imponerte mer enn proffenes spill. Gary Player har nemlig signert en av de mest spektakulære golfbanene vi noen gang har spilt.
De første åtte hullene går helt ute på stupet mot Svartehavet. Noen av hullene går litt oppover klippene, men de fleste går nedover. Vi slår ut på et korthull nede ved vannet, mot en green som ligger så lavt at vi må kjøre en vei som slynger seg nedover klippen for å komme med dit.
Fra en annen tee, bygget som en øy, må ballen krysse havet i håpet om å nå fairwayen på motsatt side. På hvert eneste utslag ser vi opp, og nyter den fantastiske naturen og utsikten. Og blir blendet av de hvite klippene til Kaliakra-odden litt lenger framme.
De siste ti hullene går parallellt, og litt over, de første åtte hullene. Og er nesten like imponerende med bølgende fairwaywer, ondulerte greener og hele tiden med havet i øyekroken. Golfbil er nødvendig, naturen har gjort at avstandene blir lange mellom en del av hullene. Thracian Cliffs er like mye en opplevelse som det er en golfrunde, og det vil høres minst like mange klikk fra kameraet som fra driveren.
Player gikk rett fra bilen til banen
Da Gary Player besøkte den ferdige banen for første gang, forlot han både bagasjen og sitt sørafrikanske reisefølge utenfor bilen, og dro direkte ut på banen.Det han da fikk se, gjorde ham mer enn bare fornøyd.
Anlegget har et belegg på mellom 75 og 90 prosent, og det er lite press på banen. Vi spilte bak en kjapp firerball, og kom rundt på 4 timer og 40 minutter. Mens en gruppe med svensker, som hadde en starttid like etter klokken 14 var, tvunget til å stresse de siste ni hullene. Og endte skuffet opp i halvmørket. Noe turoperatøren kompenserte for med et par hundrelapper.
Hovedtyngden av gjestene kommer fra England, Tyskland, Sveits og Østerrike. 30 prosent kommer i grupper, resten er individuelle bestillinger. Golfklubbens 100 medlemmer utgjøres hovedsakelig av rumenere fra byer over grensen.
Gary Player har sin egen suite på hotellet, selvfølgelig. Turoperatør-pakken inneholder suiter med ett til tre soverom pluss kombinert kjøkken og stue. Det finnes en felles salong med biljard, pokerbord og nattklubb, spa og treningsstudio. Til tross for alle klippene har resorten også en ordentlig strand med restaurant. Her finnes ikke noen by, men ønsker du omveksling finnes det to hoteller til. Som har restauranter på en klippe noen hundre meter lenger oppe.
Eierne har store planer for utvidelse. Blant annet med et bredt utvalg av leiligheter og hus, som prosjekteres i bakkene ned mot golfbanen.
Færre klipper i spill
Lighthouse-golfbanen er helt annerledes. Den ligger noen meter lenger unna klippekantene, der Ian Woosnam har signert en mer tradisjonell, ganske enkel parkbane. Noen av hullene ligger utsatt til for for vinden mens noen skjermes av trær på den ene siden. Hullene har små kuperinger her og der, fem hull med vann i spill , ondulerte og opphøyde greener.
Det er en del ganske smale fairwayer, med saftig, tjukt gress i semi-roughen, som krever presisjon fra tee. Dessuten har Woosnam tatt etter noe Player ofte gjør: Et langt stykke med rough mellom tee og faIrway. Noe som ikke alltid er like populært hos kortslående damespillere.
Hotellet er et typisk spahotell med innendørs svømmebasseng, buffé-restaurant, a la carte restaurant, en bar som stort sett holder åpent hele tiden samt biljardrom. Rommene er store, med King size-senger og utsikt enten mot golfbanen eller bassengområdet. I restauranten var svensk, finsk, engelsk og tysk språkene vi hørte mest, og også her er nesten alle medlemmene rumenere.
Et annet type feriested
Black Sea Rama er både et annet type feriested og en annen type golfbane. Banen er Kaliakras første, og også den første Gary Player designet i Øst-Europa. I 2009 opplevde den at et golfmagasin nominerte den som den beste nye golfbanen i verden.
Hullene er lagt ut på et ganske jevnt platå, høyt over Svartehavet. Den er helt åpen, og uten trær, med store, myke hauger som delvis avgrenser hullene. Men haugene er sjelden i spill; fairwayene er veldig brede, nesten som en drivingrange. Bare to hull har vann i spill fra klubbtee. Greenene er imidlertid vanskelig å lese, og med veldig fin rull. Dette er absolutt ikke greener der du ønsker nedover-putter.
Avslutningen kiler i magen. Hull 17 er et svakt buet par-5-hull på 450 meter, der du kan slå over dog-leg-en. Bak den store greenen er det ingenting annet enn stupet ned mot havet. Slå over greenen, og du er ute.
Det siste hullet er på den annen side et par-3-hull på rundt 200 meter. For de fleste middelgolfere betyr det å slå driver mot en grønn oppoverbakke. Med klubbhusets uteservering på første parkett. Og den glitrende blå overflaten til Svartehavet i øyekroken.
Black Sea Rama har villaer med hotellservice i stedet for store hoteller. Noen villaer ligger ved siden av klubbhuset, noen langs kanten av klippen.
Som hos de to andre resortene er brylluper en stor greie her. I det lille amfiteateret foran klubbhuset, med åpning mot havet, vies 60-70 brudepar per sesong, og opptil tre brylluper per dag.
Dere og resorten
Bulgaria da? Tja, det ser man ikke så mye av her. Her snakker vi om golfresorter uten nærliggende samfunn. Nærmeste by heter Baltjik, har 10.000 innbyggere og ligger cirka 10 kilometer unna. Det koster 15 euro med taxi for seks personer, og det meste interessante i byen er en botanisk hage.
Sjekker du ut sentrum, får du en promenade langs havet og et dusin uteserveringer vegg i vegg. Her finnes noen turist-butikker og en mini-strand. Alt her er mye billigere enn ute på resorten. En varmrett, inkludert øl, koster 10 euro. I helgene fylles restaurantene og solstolene av rumenere fra byene på den andre siden av grensen. For dem er Baltjik et billig weekend-mål.
På resortene er prisene noe lavere enn på typiske golfreismål i vest. Sju netter med frokost og ubegrenset golf på Lighthouse kostet 594 euro i september. Stuepikene tjener rundt 300 euro i måneden, betjeningen i resepsjonen 450 euro. Det kryr det av personal over alt, og servicen er alldeles utmerket. En dag misset vi en transfer fordi bussen var full da vi kom.
— Vent, vent, jeg er er tilbake om en halvtime, sa sjåføren da vi gikk for å ringe etter en taxi.
Det var han, og kjørte en ekstra tur bare for Golferens to utsendte.
Og sammenligningen med Belek? Banene tåler sammenligningen godt, hotellene også. Maten er veldig bra, servicen er utmerket. Samarbeidet om golfpakker er et stort pluss. Baltjik kan meget vel utvikles på samme måte som Belek har gjort siden den første golfbanen ble bygget.
Flyplassen i Varna var ikke noen hit. Det tok drøyt én time i innsjekkings-køen. Deretter 40 minutter i køen til passkontroll, sikkerhetskontroll og enda en passkontroll. Det var kaos i køene med folk som krøp under sperringene for å rekke fram til boarding.
Det Kaliakra aldri kan få er nærheten til en millionby, som Antalya i Tyrkia. På den andre siden har de enn så lenge heller ingen Erdogan …
Nyttige linker
