Dansk høyfjellsgolf en time fra Legoland

I 2005 utga høydeskrekkrammede Roger Phil «Guide til Danmarks bjerge». Nordmannens bok ble en suksess hos broderfolket, og den selger fortsatt bra. Golferen.no har fulgt i Phils fotspor.

Nordmenn kan reise utenlands for golf igjen. Vi henter fram tidløse reiseartikler fra Golferen.no sitt arkiv. «Dansk høyfjellsgolf en time fra Legoland» ble første gang publisert på Golferen.no 20. mai 2015.

Mens Roger Phil hadde humor og høydeskrekk i bagasjen da han gjorde sine ekspedisjoner og research til sin bok, har Golferen-ekspedisjonen lastet Boeing 737-800-flyet med golfbager og annet nødvendig utstyr for å overleve i det danske høyfjellet.

Flyet lander tungt på Billund Flyhavn (75 moh) utenfor Legoland. Men ekspedisjonens medlemmer skal ikke til den verdenskjente fornøyelsesparken. vi skal til Roger Phils danske høyfjell, og blir møtt vår fjellfører, Keld Johnsen. på flyplassen.

Ekspedisjonen består av fire medlemmer: Én kvinne (39 år) og tre menn på 59, 61 og 63 år.Ekspedisjonsmedlemmene kjenner hverandre godt, noe som er avgjørende for å håndtere påkjenninger i høyden.

Nedstigning mot basecamp

Uvanlig nok befinner basecamp seg lavere enn flystripen. Det føles goft å kjenne at det blir lettere å puste etter hvert som Keld fører bilen en times tid nedover mot Knudhule Badehotel (20 moh).

Basecamp ligger pent tilbaketrukket fra innsjøen Knudsø, som med dybde på 38 meter er Danmarks dypeste.

Etter å ha fått bagasjen inn i den lave boligavdelingen, kan vi løfte blikket mot det som skal bli ekspedisjonens høydepunkt, bokstavelig talt: Himmelbjerget.

Fra terrassen utenfor sovekvarteret ser vi rett over Knudsø og løfter blikket opp og opp til vi skimter toppen med det kjente tårnet (147 moh). På ekspedisjonens fjerde og siste dag skal vi dit opp.

Vi nyter synet med følge av en kald øl og lokale snacks, som verten Anders har klart å trylle fram. Praten går lett og uanstrengt, nesten oppstemt, om det som ligger foran oss.

Det eneste usikkerhetsmomentet er om kroppen vil rekke å akklimatisere seg i tide? Det er jo bare tre døgn til vi skal til Himmelbjergets topp.

Eventyret begynner

Den første kvelden inntar vi middagen i Ry (38 moh), en nærliggende koselig og velstelt by med knappe 6000 innbyggere. I dag mest å regne som forstad til Århus etter at de to byene ble forbundet med den transjyske jernbanen.

Vi blir hentet i basecamp av Anja fra turistkontoret, og vi gjør som de lokale: Spiser søndagsmiddag på Hotel Blicher, som denne dagen serverer kyllinggryte.

Maten er nydelig, og det gleder oss å kjenne at smakene er godt tilpasset våre ganer. Altså én ting mindre å bekymre seg over. Vi går til ro mette og trøtte, og sover som steiner.

36 hull i høyden

dansk-h-yfjellsgolf-en-time-fra-legoland — VAKKERT PÅ SØHØJLANDET: Søhøjlandet Golf byr på flere vakre partier, som her ved greenen til hull 11.

Allerede klokken 7 neste morgen er det avgang fra basecamp. Men ikke før vert Anders har sørget for at vi har forsynt oss rikelig fra et overdådig frokostbord. Og dessuten sett til at hver har fått et glass Nielsens snaps under vesten. Det er en nødvendighet for å overleve på denne høyden, opplyser Anders.

Det venter er lett oppstigning mot Søhøjlandet Golf (57 moh), der Kelds minibuss overhodet ikke får noen problemer med trekkraften. Søhøylandet Golf ligger ved byen Gjern, og åpnet i 2009. Vi deler ekspedisjonen i to grupper á to personer, som vil gi både hurtigst og sikrest spill, er vi enige om.

Første gruppe består av svensken (59) og journalisten (61). Sistnevnte mestrer overhodet ikke høyden, og kitter første slag out of bounds etter en klassisk «snap hook».

Hurtig spill

Søhøylandet viser seg å være en perfekt første bane å spille. Den er lettspilt, våre to grupper bruker bare litt over to timer hver på 18 hull.

Den er også velholdt, og tilpasset alle kategorier golfere. Dessuten veldig vakker. Særlig fra hull 3 til 6 og hull 11 til 14.

Med 450 medlemmer er det som oftest lett å få booket tid på Søhøjlandet, som har samme arkitekt som Haga GK i Bærum og Gamle Fredrikstad GK i Østfolds største by: Danske Henrik Jakobsen.

Stadig høyere

Etter en nærende og smakfull lunsj med oksekjøtt som en viktig og nærende ingrediens, forlater vi Søhøylandets klubbhus, og lar Keld traversere oss oppover i sin minibuss. Han stopper ikke før vi har nådd 110 høydemeter, og befinner oss i byen Hammel.

Hammel Golf Klub byr på en helt annen type bane, vakker og velstelt den også. Men også vanskelig nok til at eccotouren har hatt stopp her.

Siste gang i 2012, med Peter Kaensche fra Miklagard GK som seierherre .

Vi klarer ikke å spille denne banen like hurtig, men går likevel 18 hull på godt under tre timer, også her to grupper á to spillere. Denne gangen var imidlertid gruppene byttet om: Svenske (59) med kvinne (39) og nordmann (63) med journalisten (61).

Dette skulle vise seg å være en heldig løsning for journalisten, hvis høydesyke artet seg som vedvarende, sterk misdannelse av svingen. Nordmann (63) har gode pedagogiske egenskaper, og klarte ved enkle råd å transformere journalistens sving til noe som lignet en golfsving igjen.

Naturskjønn perle

Fra Hammel beveget vi oss videre i omtrent samme høyde. Tange Sø er har gitt navn til golfbanen, og er en seks kvadratkilometer stor, kunstig anlagt innsjø for kraftproduksjon på 83 meters høyde.

Tange Sø Golfklubb troner på en høyde over innsjøen, med klubbhuset altså på omtrent samme høyde over havet som vi kom fra i Hammel.

Fra klubbhuset går banen i småkupert terreng, og beveger seg ned mot innsjøen etter hvert. Det er gode golfhull, som også er vakre, og fortjener hvert eneste klikk vi gjør med kameraet.

Miljøvennlig «seiltur» på elven

Bildevakkert blir det også på vei til ekspedisjonsdagens siste arrangement: Middag på Hotel Julsø ved Himmelbjergets fot.

Fra dette eventyret av en restaurant, med en italiensk kjøkkensjef som briljerer med sin kokekunst, er det faktisk mulig å bestige det mektige fjellet, som rager over fasaden.

Vi har imidlertid fjellet til gode, det står først på programmet to dager senere. Til restauranten har vi sejlt, som det heter på dansk også om man beveger seg ved hjelp av motor. Båtturen på Danmarks lengste elv, Gudenaaen, tar en times tid fra Ry.

Selv om Solbåten har motor og propell, men ikke noe seil, seiler vi altså likevel avgårde. Navnet har båten fått fordi den drives av solkraft, og den er så enkel å manøvrere at hvem som helst får lov å leie den.

Er det rom for det i programmet, skal du absolutt legge inn en båtur på Gudenaaen, vannveien fra Silkeborg til Skanderborg. Husk bare at du ikke kan legge til hvor du vil langs elvens vakre bredd: Allemannsretten er ukjent hos vår sørlige nabo, og Privat-skiltene står tett.

Fjellet svarer!

Ikke vet vi hvem av fjellgudene vi skulle ha irritert. Men iskaldt regn pøste ned over basecamp den påfølgende morgenen. Anders var på plass med sin Nielsen-snaps, og Keld var der med ekspedisjonsbilen for avgang klokken 7.

Det var ikke langt fra basecamp til første stopp. Kun en kilometers vei og 25 høydemeter opp til platået Ry-banen ligger på, en moderne bane med krevende rough og utsatt for vær og vind.

Greenene var gode, men vi bløte, og denne etappen av andre dag ble derfor avlyst etter ni hull. Men det vi hadde sett og det vi hadde opplevd av kvalitet på Ry-banen var mer enn nok til at det frister å komme tilbake ved en annen anledning.

Da vi en halvtimes tid senere ankom Skanderborg Golf Klub (23 moh) var været, om mulig, enda våtere. Bare nordmann (63) hadde nok krefter igjen etter morgenøkten til å spille banen.

Den fjellvante bæringen kunne i ettertid fortelle om en meget morsom, velholdt og variert bane med tre fantastiske avslutningshull. En karakteristikk de øvrige ekspedisjonsmedlemmene fikk bekreftet da det verste været hadde gitt seg.

Til golfparadis

Skanderborg kommune har også Møllehøy i Ejerbjerge å by på, som med svimlende 171 meter er Danmarks høyeste punkt. Ekspedisjonen fikk så vidt et glimt av det der i det fjerne og høye før turen gikk til Silkeborg og byens fantastiske golfklubb.

Etter at Silkeborg GK overtok Ry-banen i 2013, er det offisielle navnet Ry Silkeborg Golf Klub, Danmarks største golfklubb med 27 hull i Silkeborg og 18 pluss 9 Pay&play-hull i Ry. De 1400 medlemmene i Silkeborg og 200 i Ry spiller fritt på begge anleggene, og er flinke til å utnytte mulighetene medlemskapet gir.

På forhånd har vi bare hørt gode ord om Thomas Bjørns og Morten Ørum Madsens hjemmeklubb. Og Silkeborg-banen (31 moh) leverer så til de grader! Journalisten (61) og nordmann (63), som fortsatt spiller golfrundene sammen, er samstemte etter de 18 opprinnelige hullene: Dette må være Skandinavias beste, eldre bane!

Banen er fantastisk velholdt, og de tre sløyfene begynner alle nær klubbhuset. Hullene slynger seg innover og oppover i skogen og gir det ene, vakre utsynet etter det andre. Dessverre var høydemåleren ute av funksjon, så det var umulig å få sjekket hvor høyt de innerste hullene ligger. Men utsikten fra tee på noen av dem er både svimlende og fantastisk.

Vellykket avslutning

Etter overnatting på Radisson-hotellet i den gamle papirfabrikken i Silkeborg, var det klart for ekspedisjonens siste dag med bestigning av Himmelbjerget og spill på Himmelbjergbanen.

Veien til Himmelbjerget legges gjennom Silkeborg Skov, Danmarks nest største skog. Trolske, enorme løvtrær filtrerer sollyset, stier går på kryss og tvers, skogbunnen er dekket av fjorårets løv og kjølig mull. Oppstigningen til fjellet viser seg å være enkel, den foregår motorisert. Utsikten fra tårnet er verdt hver eneste prøvelse vi har vært gjennom disse dagene.

Derfra er det bare minutter bort til Himmelbjerg-banen, der vi møtes av stor vennlighet, og utstyres med vann og Underberg før selve banen tas i bruk.

Det er en morsom og til tider trang og kupert bane som møter oss. I slik høyde kan gressveksten være et problem, men Himmelbjerg Golf Club har løst utfordringene på en god måte.

Hull 18 er et par-3-hull fra stor høyde mot en green der nede, og med vann foran. Hullet spilles lenger enn det ser ut i motvinden, og greentreff på utslaget er vel verdt en klunk fra Underberg-flasken vi har spart på gjennom de 17 foregående hullene.

Det er en fornøyd norsk/svensk ekspedisjon som forlater det danske høyfjellet fra samme flystripe som vi ankom. Liksom Roger Phil kan vi slå oss på brystet over en vel gjennomført, farefull ekspedisjon på Danmarks tak, der vi har registrert stort og smått på vår ferd.