En 46 år gammel kranoperatør med store ambisjoner
I 1974 var engelske Maurice Flitcroft en 44 år gammel kranoperatør med minimal erfaring i golf. Flitcroft ble tiltrukket av golf etter å ha sett World Match Play Championship på TV. Spesielt husket han hvor “fantastisk det ville være å være en del av det” da han så spillerne ble introdusert og teet av. Inspirert av det han så, bestemte han seg på impuls for at han skulle forsøke å kvalifisere seg til den mest prestisjefylte golfturneringen i verden, The Open.
Flitcroft hadde aldri spilt en full golfrunde. Han øvde med et lånt golfsett på stranden nær hjemmet sitt, så på instruksjonsvideoer, og leste om sporten. Til tross for sin mangel på erfaring, trodde han fast på sitt potensial til å bli en profesjonell golfer. Som han selv sa: “Jeg har alltid vært en stor tilhenger av selvforbedring,” og golf virket som en verdig utfordring.
Den beryktede 121-runden
Til tross for at han aldri hadde spilt en full runde på 18 hull, bestemte Flitcroft seg for å melde seg på kvalifiseringen til The Open i 1976, som skulle spilles på Royal Birkdale, ikke langt fra hjemmet hans.
På påmeldingsskjemaet var det nødvendig å krysse av for enten amatør eller profesjonell. “Jeg meldte meg på The Open som profesjonell,” forklarte han senere. “Jeg kunne ikke melde meg på som amatør fordi jeg ikke var medlem av en klubb og ikke hadde noe handicapbevis. Men jeg trengte ikke disse tingene for å melde meg på som profesjonell.” The Royal and Ancient Golf Club (R&A), som arrangerer The Open, tok ham på ordet og antok at han var en legitim deltaker.
Da Flitcroft gikk til start på sin første runde i The Open, var han en ukjent figur. Det som fulgte, var en av de mest bemerkelsesverdige rundene i turneringens historie. Flitcroft avsluttet runden med en ufattelig score på 121, den høyeste noensinne registrert i The Open.
Senere i turneringen, etter at han allerede var blitt diskvalifisert og bannlyst fra å delta som spiller, dukket Flitcroft opp som tilskuer. Der klarte han å snike seg opp bak ingen ringere enn Seve Ballesteros, en ung stjerne på vei mot golfens toppsjikt.
Katt-og-mus-leken med R&A
Flitcrofts forhold til The Open tok en dramatisk vending etter den første katastrofale runden. Keith Mackenzie, sekretær i R&A, følte seg ydmyket av Flitcrofts påfunn og bannlyste ham umiddelbart fra å delta i fremtidige turneringer. Men der andre ville gitt opp, så Flitcroft en ny mulighet.
Det som fulgte var 14 år med katt-og-mus-lek mellom Flitcroft og Mackenzie, hvor Flitcroft gjentatte ganger forsøkte å snike seg inn i turneringen under ulike pseudonymer og forkledninger. For å unngå gjenkjennelse, bar han ofte løsnese, farget bart og en hjortejegerlue.
I en spesielt minneverdig forkledning farget han sin bart med konditorfarge. Alter egoer som “Gene Paceki,” “Gerald Hoppy,” “James Beau Jolly,” “Arnold Palmtree,” og “Count Manfred Von Hoffmenstal” ble alle brukt i Flitcrofts forsøk på å komme seg tilbake på banen.
I sitt forsøk på å stanse Flitcroft, leide R&A til og med en håndskriftekspert for å avsløre hans falske påmeldinger. Til tross for dette, fortsatte Flitcroft å dukke opp, og hver gang ble han en torn i siden på det etablerte golfmiljøet.
Selv om Flitcroft ofte ble jaget fra banen av R&A-tjenestemenn, hadde han allerede vunnet slaget ved å lure seg inn i turneringen og skape oppmerksomhet.
En kulthelt oppstår
Flitcroft vant etterhvert beundring fra mange hold, inkludert noen av golfsportens største spillere. Den spanske golflegenden Seve Ballesteros uttrykte angivelig sin beundring for Flitcrofts ukuelige besluttsomhet, en følelse som ble delt av flere profesjonelle.
Flitcrofts historie inspirerte også opprettelsen av “Maurice Flitcroft Trophy,” en turnering som feirer den dårligste scoren i stedet for den beste.
Endret spillereglene
Flitcrofts påfunn gjorde mer enn bare å underholde golfverdenen, de tvang R&A til å revurdere sine prosedyrer. Turneringens organisasjonskomité innførte strengere påmeldingskrav for The Open, en regelendring som ble kjent som “The Maurice Flitcroft Rule.” Det er et vitnesbyrd om Flitcrofts innvirkning på sporten at hans arv er nedfelt i selve reglene for spillet han så klønete deltok i.
Foreviget på film
Maurice Flitcroft døde 77 år gammel i 2007, men historien hans har bare vokst i anseelse. I 2011 ble livet hans skildret i boken The Phantom of the Open: Maurice Flitcroft, the World’s Worst Golfer, skrevet av Scott Murray og Simon Farnaby. Boken ble i 2021 omskapt til kinofilmen The Phantom of the Open, og med det nådde Flitcrofts bemerkelsesverdige historie et enda bredere publikum.
I filmen blir vi også bedre kjent med Maurice sin familie, inkludert tvillingene Gene van Flitcroft og James Harlequin Flitcroft som hadde sine egne eventyrlige reiser opp til verdenstoppen som disko-dansere.
