En annerledes fornøyelsespark

Det er den første lørdag formiddagen i juli. Solen har gjemt seg bak skyer, men har i følge meteorologene hos Yr lovet å stikke hodet fram sånn litt utpå.

Vi håper «litt utpå» betyr «etter at vi har spilt ferdig»; temperaturen nå rett før klokken 11 er perfekt for golf, og vind finnes ikke. Og det er nesten ikke mennesker på banen.

— Nei, vi er egentlig midt mellom to sesonger; en travel forsesong i juni skal avløses av ferietrafikken nå senere i juli, forklarer headpro Mattias Andreasson, som slår av en prat med oss ute på terrassen før runden.

— Så snart fellesferien virkelig kommer i gang, stiger trafikken betraktelig. Både med turister fra kanalbåtene og fra dem som kombinerer en tur hit med en tur til Bø Sommarland.

Norges største vannpark ligger like i nærheten, og Andreassons bemerkning får oss til å tenke at egentlig er vi meget fornøyd med at det bare er Norsjø Golfpark som står på vårt program.

Forønøyelsespark etter vårt hjerte

Det er nemlig vår klare mening at som fornøyelsespark overgår Norsjø Golfpark alt annet av tilbud som har ordet park i seg. Men så har vi da også passert Familie med barn-stadiet med flere tiår.

Det med fornøyelsespark passer faktisk på flere områder av det klubben driver med, mener banens eier, Carl Diderik Cappelen.

— Som med fornøyelsesparker, må vi nemlig ha noe nytt å vise fram hvert år, sier Cappelen, og forteller om planer for å bygge om noen greener når vi litt senere spiller oss nedover en av de fredelige fairwayene.

— I alle fall greenen på hull 8 og på hull 10, kanskje også den på hull 7, avslører han.

Setninger i grunnen de 15 årene banen har vært åpen har nemlig gitt noen ganske underlige og Ikke helt etter boken-onduleringer på disse greenene.

Redningsmann for klubben

Carl Diderik Cappelen kom inn som eier av Norsjø Golfpark i 2006. Slekten er en av Telemarks ledende, med aner blant Eidsvolls-mennene, og som eier av Ulefos Jernverk.

Den 59 år gamle sivilingeniøren, som bare er lei seg for at han ikke begynte med golf før han hadde passert 40, er nåværende eier av Ulefos Jernverk, Norges største produsent av blant annet kumlokk.

Da Cappelen overtok i 2006 var det en klubb som slet, og uten ny eier, hadde det ikke vært golfbane på Ulefos i dag. Men hender det at han angrer, nå åtte år senere?

Filantropisk bidrag

— Nei, jeg har aldri angret. Men i 2006 trodde jeg 2007, 2008, 2009 og 2010 skulle bli som 2006. Men slik ble det jo ikke, konstaterer verkseieren.

— I dag ser jeg på Norsjø Golfpark som mitt filantropiske bidrag til lokalsamfunnet. Og hadde ikke jeg tatt over, ville det nok betydd slutten på golf her i distriktet.

Slik blir vi gående å småpludre og filosofere litt over golf i særdelsehet og livet i sin alminnelighet i fire og en halv time.

Og det uten å høre én eneste bil, ikke ett tog i det fjerne, ingen fly på himmelen og ikke en gang en eneste (småhissig) båtmotor fra 55 kvadratkilometer store Norsjø.

Firerballen, som foruten Cappelen og Golferens utsendte består av journalisten, forfatteren, TV-mannen, idrettshistorikeren og Norsjø-ildsjel (alt i vilkårlig rekkefølge) Halvor Kleppen og hans venninne Karin Wendelborg, slår kanskje ikke bare perfekte slag denne lørdagen. Men har likevel en vidunderlig og fredelig golfrunde.

Plass nok

Som golfbane betraktet begynner Norsjø Golfpark å leve sånn rundt hull 6 et sted. Fram til da har hullene vært hyggelige transportetapper, som myker opp leddene og styrker selvtilliten.

Etter det smale hull 6, som er vanskeligere enn 318 meter skulle tilsi, må vi stålsette oss for hull 7, banens vanskeligste og fryktinngytende både på utslaget og innspillet.

Hullene 8 og 9 tar oss tilbake til klubbhuset, hull 10 er et morsomt par-5-hull med et krevende innspill. Og så står vi plutselig på utslaget til hull 11. Dette må da være et av Norges mest fotograferte golfhull?

Men selv om det ikke er like fotogent, er nok det andre par-3-hullet på backnine, hull 14, banens signaturhull. I alle fall ett av signaturhullene.

Det måler ikke mer enn 121 meter, men er fryktinngydende over kløften til frimerket av en green der framme. Så døper vi da der og da hullet Frimerket, inspirert av Royal Troons 112 meter lange hull 8: The Postage Stamp.

Fortjener besøk

Okei, så er ikke gresskvaliteten som på Bogstad eller Miklagard. Men den er mer enn god nok, også for golfere som er godt vant. Og den er imponerende når vi vet at klubben mer eller mindre drives på dugnad.

— Du må huske på at det er et klubbanlegg dette, og at det funker veldig bra for oss, sier Halvor Kleppen da vi nyter kaffe og vaffel på klubbhusterrassen etterpå.

Høyest på klubbens ønskeliste, i alle fall veldig langt opp, står flere greenfeegjester. Og det bør de kunne klare uten å måtte en eneste gang ty til floskler som utrolig bra bane eller mesterskapsbane.

Det holder mer enn langt nok å ønske velkommen til en knallgod fornøyelsespark for opplevelsessøkende golfere.

Se også: Norsjø GK hjemmeside