En golfers pilegrimsreise

Dette reisebrevet er sendt inn av en av Golferens lesere.

Destinasjonen for min pilegrimsreise var Prestwick og Ayr i distriktet Ayrshire. Denne lille kyststripen vest i Skottland er en av de beste golfdestinasjonene i hele verden. Men de store overraskelsene i dette området er ikke tettheten av verdenskjente baner, selv om den er imponerende, men hvor god kvalitet de nyere banene har. Som for eksempel linksbanen Kilmarnock Barrasie.

Kilmarnock
Kilmarnock golfklubb ble stiftet i 1887, og ble flyttet til sin nåværende plass i 1894. Til sammenligning er Norges eldste, Oslo Golfklubb, stiftet i 1924. Kilmarnock er en nydelig bane av meget høy kvalitet. Hver eneste gang British Open, eller bare The Open som britene kaller det, går på vestkysten, er kvalifiseringsfinalen ofte på Kilmarnock. Den har også vært vertskap for det britiske amatørmesterskapet, det skotske amatørmesterskapet og junior British Open. Dette er imponerende meritter.

Men så var banen vel så imponerende der den slynget seg mellom heder og lyng. Fairwayer og greener var i utsøkt stand, og det var en rull man ikke kunne forestille seg her hjemme i Norge. Banen er en veldig tøff test med mange og dype bunkere, vanskelige greenområder og enkelte av greenene har faktisk ikke engang fairway mellom greenkanten og roughen. Det er en bane som krever at du har mange slag i bagen, den krever at du kan bruke alle køllene. Banen bringer virkelig ut fantasien din, og det er det som gjør den så bra. Alle hull har flere gode løsninger på hvordan de skal spilles, og hvis du kan slå høyt og lavt og fade og draw har du en stor fordel, både fordi det er så mye vind, men også fordi det er så krevende greenområder, som nevnt ovenfor. Denne er definitivt bedre enn de beste banene i Norge. Og til en pris på kun 70£ på en senior (45£) og en junior (25£), så er den vel verd et besøk.

Området Ayrshire er en av verdens største skattekamre når det kommer til golf, området er delt av jernbanen som splitter de aller største klassikerne som Royal Troon og Prestwick, fra nyere baner som Kilmarnock og Glasgow Gailes.

Belleisle
Den andre banen vi spilte var Belleisle, en parkbane som hold veldig høy standard. Denne banen var kommunal (public) bane, noe som betyr at den er særdeles prisgunstig, junior kostet 18,50£ mens senior kostet 32£. Men dette er ingen lavkvalitetsbane. Kvaliteten var utsøkt og gresskvaliteten er i en klasse for seg selv. Dette er også en gammel bane, noe som har ført til at den har satt seg godt i terrenget. Layouten har en stil som minner om Oslo GK, men omgivelsene går Bogstad en høy gang. Klubbhuset er for eksempel ett slott, noe som gir det hele en ganske rojal stemning.

Denne banen har også de karakteristiske dype bunkerne som mange skotske baner bruker som et signaturelement. De dype bunkerne sammen med veldig raske og ondulerte greener fører til at det er greenområdene som blir det mest utfordrende på banen. Også på denne banen er vinden en viktig faktor, noe som fører til at de høye trærne og den tykke roughen ble en enda større utfordring enn den ville vært på en norsk bane. Denne banen er like bra som de beste i Norge og det fører til at du får ekstremt mye for de pundene du betaler.

Troon Lochgreen og Fullarton
Den tredje dagen spilte vi to baner, begge var kommunale. Den første het Troon Lochgreen, og dette skulle være en linksbane, og den skulle være like bra som mange av de private banene i området, så jeg så veldig frem til dette besøket. Banen lå på et område sammen med to andre baner, også de kommunale.

Lochgreen holdt dessverre ikke samme standard som de andre banene vi spilte på. Det betyr ikke at den er en dårlig bane, men la oss si det sånn, at hvis jeg kommer tilbake til Ayrshire så er ikke det banen som kommer til å stå øverst på ønskelisten min. Når du ser at Lochgreen koster det samme som Belleisle, så blir det opplagt hvilken du bør velge.

Den andre banen vi spilte var også på det samme området som Lochgreen, og het Fullarton. Denne banen var vesentlig kortere og hadde en fin, men enkel layout. Selv om denne banen ikke hadde samme klasse som Belleisle eller Kilmarnock så er den verd et besøk hvis du ser etter en enklere og kortere bane.

Så trivelig, så trivelig…
Når det kommer til aktiviteter utenfor golfbanen, oppfyller Ayr kriteriene til de fleste. Atmosfæren er upåklagelig, med massevis av hyggelige skotter som er imøtekommende uansett hva man spør dem om, de svarer med et smil og en varme bare en jovial skotte klarer å oppdrive. Siden stedet ikke er overturistifisert i amerikansk stil, får du mer lokal sjarm enn store turistattraksjoner, så blir det opp til den enkelte å bestemme hva som er best.

Det er også mange gode hoteller i området, vi valgte Savoy Park hotell rett utenfor sentrum av Ayr. Her var det en meget god service og veldig hyggelig stemning, hotellet hadde et sjarmerende eksteriør og interiøret følger samme stil. Hotellet har også et meget bra kjøkken noe som fører til at du slipper å lete byen rundt etter en matbit når du kommer hjem fra en lang dag på banen. Savoy Park hotell ser en trygg anbefaling for alle på golftur.

Konklusjonen blir at Skottland til tross for mange opplagte ulemper er et veldig bra alternativ til sørlige trakter av Europa. Mesteparten av de private banene holder en helt annen standard enn resten av Europa, i tillegg til at du kan få gleden av å spille på linksbaner, som er en helt annen opplevelse enn en normal bane. Selv om banene i seg selv er dyre får du også mer for pengene enn andre steder og det er en helt egen og hjemmekoselig stemning jeg ikke har opplevd noe annet sted enn i Skottland. Det er kanskje ikke det ideelle stedet å tilbringe sommerferien hvis du er værsyk og glad i pulserende storbyer, men du har gått glipp av en stor opplevelse hvis du ikke noen gang har pegget opp på en linksbane med vinden i ansiktet og sett utover Atlanterhavet. Hvis du ennå ikke har opplevd noe så sjarmerende som gamle skotske linksbaner og skotsk natur, så er det på tide å pakke golfbagen for store golfopplevelser.

Dette reisebrevet er sendt inn av en av Golferens lesere. Vil du også dele reiseopplevelser med Golferens lesere? Send noen ord og bilder til tips@golferen.no.