En venn jeg spilte et titall runder med i fjor høst, og som aldri har lagt skjul på at han er en utstyrsfreak, mente at det først og fremst er skaftene som er blitt bedre de siste ti årene.
Han påpekte derfor at mine jernkøller var utstyrt med stålskaft, mens min alder skulle tilsi at lettere grafittskaft måtte være det riktige.
2018 ble til 2019, og mine Ping-køller hadde rundet sitt tiårsjubileum med god margin til den nye sesongen. En av årets første runder spilte jeg med en annen venn, som også vet veldig mye om golfutstyr. Og som i praten underveis kommenterte opplysningen om mine køllers alder:
— Jeg leste nylig en artikkel der det ble hevdet at den som spiller med jernkøller som er eldre enn fem år, spiller med køller med totalt utdatert teknologi.
Etter runden tenkte jeg mer over hva hun hadde sagt. Og over en betraktning en utenlandsk eks-golfer og venn hadde formulert som et brev til seg selv, Dear Younger Me. Det tar for seg hvor fælt det er å ikke lenger være i stand til å kunne spille golf.
Heller ikke min kropp har gått fullstendig skjermet gjennom livet. Jeg kan riktignok fortsatt svinge en golfkølle sånn noenlunde. Men, skal jeg være ærlig, helt uten ynde.
Kan min nåværende handicap, der oppe i de øvre skylag, til stor grad skyldes en kombinasjon av alder og feil køller? Ideen ble født om å sammenligne mine 2008-køller med årets modell fra samme produsent.
Slik klarte 2008-modellen seg mot nye køller
Pings salgssjef, Marie Simonsen, som har jobbet tett på Ping-ingeniørene ved hovedkvarteret i Arizona og ved det europeiske hovedkontoret i London, likte idéen.
Hun sier at forskjellene mellom et køllesett fra 2008 og et fra 2019 er enorme:
— Mye av det kan du se med det blotte øye. Ikke minst er det lett å se at dine gamle køller har mer offset og bredere såle. Men de fleste av de andre forbedringene, for eksempel bedre vektfordeling og høyere vridningsmotstand i hodet, er skjult under overflaten.
Engelskmennenes uttrykk «the proof of the pudding is in the eating» kan vi på moderne golfspråk oversette med «TrackMan». Som er en avansert radar-teknologi, opprinnelig utviklet til militær bruk.
Med TrackMans hjelp måles blant annet spillerens svinghastighet, ballens vinkel og hastighet ut fra køllebladet, ballens spinn, køllens posisjon i trefføyeblikket og lengden på slaget. Samt en mengde andre verdier, som gjør det mulig å finne ut hvilken kombinasjon av køllehode og skaft som er optimal for hver enkelt golfspiller.
Bildet under er en skjermdump fra min TrackMan-tilpasning. De blå punktene, som ligger innenfor den blå ellipsen, viser slagene med mitt gamle syverjern. Som altså var relativt presise i retning, men sprikte enormt i lengde.
Etter hvert som vi testet ulike oppsett av hode og skaft, ga TrackMan tilbakemeldinger som lot Marie Simonsen resonnere seg fram til hvilken kombinasjon som ville være riktig. Det ga en helt klar progresjon i tilpasningen: Kombinasjon én føltes bra og solid. Kombinasjon to var enda et hak hvassere. Kombinasjon tre kjentes perfekt fra første slag.
Slagene i de tre andre sirklene er altså slått med samme modell 2019-køllehode, men med tre typer grafittskaft.
De grå punktene er omslynget av den grå sirkelen, og er det oppsettet som skal være riktig kombinasjon av skaft og hode for min sving.
Nok en sammenligning av gamle mot nye køller
Sammenligningen av elleve år gamle jernkøller mot nye ga altså en overlegen seier til 2019-modellen. Er det alltid slik?
Sjekk ut videoen under, hvor en ganske stabil 12-handicapper tester en 27 år gammel driver mot en ny.