Evian forbindes først og fremst med vann. Vann som fast kulisse i de vakre bildene som ruller over tv-skjermen hver september. Og vann på flasker, som vi treffer på i butikker og på restaurantbord over hele verden.
I mer enn 150 år har vann blitt tappet kommersielt i Evian-les-Bains, som med 8000 innbyggere tilbyr et rolig luksusliv for dem med velfylt lommebok. Og som kanskje pendler til det internasjonale finans-, politikk- eller forskningsmiljøet i Genève en times tid unna, rett over den sveitsiske grensen.
Mytene stemmer
Det var særlig to myter vi hadde sett oss ut å sjekke sannhetsgehalten i når det gjelder banen til Evian Resort Golf Club.
Den første er at alle putter heller mot vannet, altså mot Genèvesjøen. Myten stemmer. Alle putter som ser rett ut, vil falle mot vannet. Enkelte ganger kan du oppleve at øynene dine nekter å tro det. Men tro det likevel, det er det eneste som er helt sikkert.
Artikkelen fortsetter under bildet
Den andre myten er at Evian Golf Course er en bane du vil trives med å spille også dersom du ikke spiller bra. Spille bra gjorde ingen av oss som var i gruppe, én nordmann, én hollender og én belgier. Men vi elsket hvert minutt.
Det hviler en deilig ro over golfbanen i Evian. Og egentlig er det smått utrolig, for du skulle tro at dette er en bane der nervene vil stå på høykant titt og ofte. Som når du på hull 2 må slå utslaget over den ganske så trafikkerte veien, der bilenes eneste beskyttelse mot altfor korte utslag er noen stakkarslige trær.
Eller når du skal krysse fra en green til neste utslag, og ikke tenker over at veien dit krysser hovedveien. Der ikke én bil holder fartsgrensen (kanskje i frykt for å bli truffet av en golfball?).
Fantastisk treningsanlegg
Golfakademiet i Evian ligger et par kilometer vest for golfbanen. Vi har sett en del treningsanlegg gjennom årene. Men aldri noe som kan måle seg med Evian-akademiet.
Her finnes muligheter for å trene på alt du kan tenke deg av nærspill; inkludert vemmelige innspill over vann. Selvfølgelig også en drivingrange som matcher totalkvaliteten samt et hotell med et titalls generøst store rom med utsikt over sjøen og treningsanlegget.
Artikkelen fortsetter under bildet
På veggene i Golferens rom hang bilder av golfstjerner som har bodd nettopp på det rommet vi var blitt tildelt. Muligens var det dette som gjorde natten så minnerik; sjelden har vi sovet dypere og bedre.
Inn i fjellene
Selv om drøye to timers direktefly fra Gardermoen til Genève og en times biltur i leiebil gjør Evian til et reisemål som er suverent for helgebesøk, så anbefaler vi å gjøre mer ut av turen ved å svinse en tur inn i dalgangene mellom de høye fjellene.
Første gang du ser Mont Blanc nedenfra, enten det er i bilen på vei innover i fjellheimen eller fra et restaurantbord i Chamonix, lover vi er et syn for livet. Fjellet utstråler en majestetisk ro og verdighet som nesten gir inntrykk av å ha sitt eget liv.
Den som vil oppleve nærkontakt med Europas høyeste fjell, 4810 meter, kan reise opp i mange tusen meters høyde enten med fjelltoget eller en av taubanene fra skibyen Chamonix, vert for det aller første vinter-OL i 1924.
Vi var imidlertid i Chamonix for å spille golf på Golf Chamonix og spise lunsj på Restaurant Bistro, kjent for å servere den rimeligste lunsjen blant alle Michelin-restauranter i Frankrike.
Begge deler innfridde til de grader, og frister til gjentakelse. Golfbanen er vakker og fredelig der den går på kryss og tvers i dalen. Noe som gir vann i spill et dusin ganger, og kryssing av elven fire ganger.
Artikkelen fortsetter under bildet
Banen åpnet i 1932, men ble redesignet Trent Jones Senior på 80-tallet. Små greener gjør det påkrevet med gode ferdigheter med wedgene. Mens bunkerne har den tyngste sanden vi noen gang har slått en 56-grader gjennom.
— Ja, granittsanden i bunkerne er vårt største draw back. Men nå skal vi skifte den ut, forteller David Richalot. Klubbsjefen, med en fortid som tour manager i Cleveland Golf, spiller sammen med oss, og kan krydre opplevelsen med historier og anekdoter om smått og stort som har med golfbanen i OL-byen å gjøre.
Vinterhalvårets St Tropez
I Megeve en times tid lengre vest klorer 3800 fastboende seg fast i skråningene mot Mont Blanc. Vi legger veien ut av fjellene innom den lille byen. Ikke fordi vi bærer på noen hemmelig drøm om jetset-livets viderverdigheter. For det er her jet-setterne møtes den tiden av året St Tropez er for kjølig og ski frister mer enn bad.
Vi drar hit på grunn av en meget spesiell golfbane. Golf du Mont d’Arbois var den første fjellgolfbanen utviklet av Rotschild-familien tidlig i forrige århundre. 18 hull går fram og tilbake i de nedre partiene av en skibakke passende for champagnebeduggede, og er bare åpen for golf fire måneder i året; fra juni og ut september.
Golfverden går kanskje ikke glipp av så veldig mye de åtte månedene Edmond de Rotschilds bane holder stengt.
Men det er et artig sted å kunne krysse av på sin bucket list. Og utsikten fra fairwayene og greenene er fantastisk. Både nedover i dalen og opp i fjellheimen.
Golfrestauranten nederst i anlegget (skirestaurant om vinteren) har dessuten et usedvanlig hyggelig utvalg av viner fra alle verdenshjørner av Rotschilds mangslungne produksjon. Det alene er nesten verdt turen hit.
Vi avslutter derfor artikkelen om Evians vann med en liten skål til Bacchus pris. Akkurat slik det bør være i et av gourmetenes og gourmandenes jordiske paradis.
Noen linker
Savoie Mont Blanc turistinformasjon
