Selv om en golfbane forurenser langt mindre enn tilsvarende landbruksareal, betyr ikke det at å drifte et golfanlegg er miljøvennlig tvers gjennom. Det betyr heller ikke at det blir en enkel oppgave for golfen å bidra vesentlig til det grønne skiftet. Selv om trendene taler et tydelig språk for miljøet.

Ved inngangen til 2000-tallets tredje tiår er det hevet over tvil at golfbransjen har fått et et større engasjement for det viktige miljøarbeidet. 

Allerede i 2003  slo professor i landskapsarkitektur,  Ole Rømer Sandberg, og professor i økologi, Gary Fry, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidligere Landbrukshøyskolen) fast i en artikkel i Aftenposten at golfbaner er en berikelse for norsk natur.

I tillegg til at en golfbane behøver mye mindre mengder kunstgjødsel enn et tilsvarende jordbruksareal, påpekte professorene også at en mindre del av arealet brukes til golfspillet enn det som brukes til produksjon i tradisjonelt jordbruk.

—  Husk at 70-80 prosent av golfbanenes areal egentlig ikke brukes under spill. Her kan man ha turstier, her kan det skapes økologisk mangfold, uttalte Fry i Aftenposten-artikkelen for nesten to tiår siden.

Flere prosesser

Bevisstheten rundt miljøarbeidet er blitt klart styrket. Og det ikke bare på grunn av CO2-problematikken. Bruken av engangsplast, som leder til mer mikroplast, får økt oppmerksomhet i takt med  pressens avdekning av dyretragedier der plast har hovedrollen.

Nasjonale golfforbund, og golforganisasjoner forøvrig, bekymrer seg rundt bruken av engangsplast, spesielt i klubbhusene.

Stadig flere golfklubber skifter ut plast i søppelbager, garderobe-tilbehør, kopper, bestikk, sugerør og annet med produkter laget av tre, papir eller metall.

Også i Norge pågår det arbeid rundt plastproblematikken. Anleggssjef Pål Melbye i NGF forteller at forbundets virksomhetsplan, som ble vedtatt på golftinget i høst, klart sier at en golfklubb skal drives miljøvennlig:

—  Vi har gode virkemidler og regler for bruken av gjødsel. Men det kreves enda større innsats når det gjelder miljøeffekten av golfballer som mistes, eller som bare slås utover fjorden fra for eksempel hytta. Mens det i norske klubbhus må jobbes tett sammen med de, ofte eksterne, som står for driften.  

Mange av forbundets medlemsklubber har fjernet, eller er i ferd med å fjerne, engangsplast fra bruk i klubbhusene.

Daglig leder Morten Lunde Andersen forteller at slik tenkes det også blant ledelsen i Moss & Rygge GK. Nylig tok Andersen Golferen med på en rekognosering i og rundt klubbhuset og pro-shopen ved Evje Golfbane.

Der det eneste vi fant som var produsert av engangsplast, var sugerørene som er tilgjengelig i kafeteriaen. Ellers var det ikke et eneste krus, tallerken, tee-peg, blyant eller tilsvarende, som ikke kunne resirkuléres, å se noe sted.

— Og i vår virksomhetsplan, som er i startfasen og skal ferdistilles denne sesongen, tas helt garantert problemet med engangsplasten med i planen, lover Lunde Andersen.

Og da forsvinner nok plastsugerørene også fra klubben. Slik de flate golfblyantene i plast gjorde i sesongen som var …

Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør og utgiver av Golferen.no, og medlem av Moss & Rygge GK.

Hva mener du? Del din mening med oss i kommentarfeltet under, eller på Golferens Facebookside.