Golfsporten i Norge kunne telle opp nesten 130.000 medlemskap i 2008. I 2015 var antallet sunket til knappe 104.000.
I England beskriver journalisten Owen Davies golf som en døende sport, med vanskelighetsgrad og tidsforbruk som viktigste dødsårsak.
Les også: Golf is dying
Én golfbane legges ned hver annen dag
I USA legges det ned én golfbane hver 48. time, sies det i Future of golf-programmet under. Som riktig nok ble publisert sommeren 2014. Men med en problemstilling som fortsatt er svært aktuell.
I programmet fra Turbo-Sports TV pekes det på en rekke forhold som har hatt betydning. Fra finansmarkedenes kollaps i 2008 til Tiger Woods mer nylige kollaps på resultatlistene.
I videoen forteller blant andre tidenes mestvinnende golfer, og nå ledende golfarkitekt, Jack Nicklaus, at firmaet ikke lenger finner oppdrag i hjemlandet. Nicklaus Design har nå sitt viktigste marked i Kina.
I Norge er situasjonen blandet, men de fleste er enig om at utviklingen gir grunn til bekymring på golfens vegne. Vi har snakket med tre personer med nærkontakt med grasrota i Golf-Norge, alle med forskjellige erfaringer i bransjen. Og med forskjellige forslag til hvordan golfen kan reise seg fra dødsleiet.
Artikkelen fortsetter under videoen
Tre personer, tre løsninger
1) Markedstilpasning
Tore Waagø er daglig leder i Miklagard Golf, og har vært en markant skikkelse i den norske golfbransjen i nesten 20 år.
— Den gangen du og jeg kom inn i golfen, så var det helt greit å få én stor regning på kontingenten i posten fra klubben om våren. Og Golf-Norge har levd godt på det som, etterhvert eldre og eldre, golfere syntes var greit. Slik er det ikke lenger, slår Miklagard-sjefen fast.
— Vi er kanskje den klubben i Norge som tenker mest på å markedstilpasse oss, fortsetter han. Og trekker fram Tyrifjord GK i Buskerud og Sola GK i Rogaland som eksempler på andre klubber med markedstilpasset tilbud.
— Dagens 30-åringer synes ikke at det systemet som var tidligere er greit. Når du må ut med 6 millioner kroner du egentlig ikke har råd til for et middels hus, så kan vi ikke forvente at du i tillegg slår til på et tilbud om 12.000 kroner i året, som må betales på én giro, og der vi i tillegg binder deg for mange år framover. Det går ikke lenger!
Utfordringen, mener Waagø, er å markedstilpasse seg uten at det går ut over kvaliteten på tilbudet. For Miklagard, som har en uttalt målsetting om å forbli på toppen som Norges beste bane, er det derfor alfa omega å ikke renonsere på kvaliteten.
— Vi må finne en løsning som tar vare på det medlemmet som spiller tre runder i året samtidig som vi leverer det mest attraktive tilbudet til dem som spiller 35 runder i året, sier Waagø, og avslutter med følgende råd til Golf-Norge:
— Alle golfklubber må finne sin egenart, rendyrke den og være så smarte som de bare kan!
2) Vi må få kommunalt eide anlegg
— Veien fremover er interessant, og kommunalt eide, eller driftsstøtte til klubbeide, anlegg er ikke bare viktig. Jeg tror at det er det viktigste, mener Åge Wedøe.
Inntil 8. mars var han leder i Mørk Golfklubb og primus motor bak klubbens historiske avtale med Spydeberg kommune 3. mars i år. Wedøe sitter i styret i Østfold idrettskrets, der han er innstilt som nestleder på kretstinget 9. juni. Han er også leder av Toppidrettsutvalget i Østfold.
Les også: Inngår historisk samarbeid med kommunen
Wedøe anslår at driftskostnadene for norske golfanlegg samlet sett ligger på rundt 500 millioner kroner i året.
— Det er vanskelig å forestille seg en slik haug med penger, så la oss bryte det litt ned: På et normalt 18-hullsanlegg er den årlige avgiften 6000 kroner. Bare cirka 600 av dette er medlemskap. Resten, 5400 kroner, er driftsstøtte til anlegget. Uansett om vi kaller det spilleavgift eller noe annet, sier Wedøe.
— La oss videre si at snittet ligger på 750 medlemmer. Ikke alle betaler full avgift, for eksempel juniorer, så vi reduserer snittavgiften med 50 prosent. Det gir likevel cirka 2 millioner i driftsstøtte fra medlemmene. Om denne klubben bare hadde fått 10 prosent kommunal eller annen offentlig driftsstøtte, så ville det altså utgjort 200.000 kroner. Hadde klubben fått 50 prosent støtte kunne en altså bedret det årlige resultatet med 1 million. Mens et kommunalt eid eller driftet anlegg har 95 prosent driftsstøtte. De fleste idretter vi konkurrerer med benytter seg av slike anlegg!
Millionen som klubben sparer hvert år kunne brukes til å redusere medlemmenes spilleavgift, senke greenfee-prisene, forbedre og videreutvikle anlegget, utvikle gode treningsanlegg, satse tyngre på den idrettslige profilen, gi økonomisk starttilskudd til klubbens ferske proffer, gratis trener for medlemmene eller gratis rangeballer.
— I tillegg ville millionen ledet til redusert inntak av Paracet hos daglig leder og kasserer, flirer Wedøe, og avslutter:
— Med andre ord kan senket driftskostnad frigjøre de midlene vi trenger for å sikre golfsporten og klubbene og anleggene for all fremtid!
3) Utnytt de skjulte millionverdiene
Eiendomsutvikler Fred Inge Thomassen er en ivrig golfer, og dedikert medlem av hjemmeklubben Soon GK i Akershus. Nylig avsluttet han et av de mest nytenkende og spennende prosjektene innen golfen i Norge.
Les også: Vil gi deg Norges flotteste golfutsikt
Soon Golfklubb har fått nytt klubbhus verdt rundt 8 millioner kroner, finansiert ved bygging og salg av 16 eksklusive, 103 kvadratmeter store selveierleiligheter ved det nye første utslag på Soon Golfbane.
— Det handler ganske enkelt om å utnytte tomtearealene klubben eier eller leier. Husk at reguleringsplanen ble gjort, og tomtegrensen trukket, lenge før de endelige arkitekttegningene ble godkjent og banen ble bygget, påpeker Thomassen.
— Det gjør at mange golfklubber disponerer arealer de ikke får utnyttet til noe som helst. I Soon GKs tilfelle gjaldt det en fjellknaus nord for parkeringsplassen, forteller han.
— Vi fikk en ide til noe som både kunne hjelpe klubben og være til glede for Brødrene Thomassen Bygg AS, og i samarbeid med Tor Gundersen i Soon Golfklubb og Max Wahlquist i Soon Golfbane AS er prosjektet blitt det det er i dag, fortsetter Thomassen.
— Klubben hadde en leierett til denne knausen. Den kjøpte vi fra klubben. I tillegg kjøpte vi ut grunneierens kommende leieinntekter for området. Vi tok planene med til kommunen, som syntes det var en god idé å omregulere det ubrukelige golfområdet fra golfformål til boligformål. Og kanskje det aller viktigste; vi gjorde absolutt alt i nært samarbeid med golfklubben. Det er derfor avgjørende at partnerskapet er tett, og gjøres med en god klubb.
Thomassen mener mange golfklubber kan realisere lignende prosjekter. Men det er helt avgjørende å velge riktig eiendomsutvikler, og aller helst en lokal en.
— Det må være en eiendomsutvikler med hjerte for golf, og som også har klubbens beste i tankene. Soon Golfklubb har fått et klubbhus til 7-8 millioner, med flere simulatorer inkludert. Vi som utbygger har nøyd oss med en utnyttelsesgrad på 28 prosent. Det er som for en enebolig. Hadde klubben i stedet gått til en av de store eiendomsutviklerne, er jeg overbevist om at utnyttelsesgraden hadde ligget på 65 prosent, avslutter Fred Inge Thomassen.
Så kan vi jo bare gjette oss til hvordan et prosjekt med 65 prosent utnyttelsesgrad ville sett ut i forhold til det som nå står ferdig, med alle 16 leiligheter solgt.
