Grønt lys for golf på hvit flekk

Golferen.no dro tilbake til Lanzarote uten de største forhåpningene. Men vi ble gledelig overrasket over å finne helt ok feriebaner i et annet miljø, og til lavere pris, enn på de store øyae.

Vulkanene, som har skapt Lanzarote, dominerer i landskapet. For det meste er det svart steinørken utenfor de små byene med kritthvite hus.

Så da den britiske landskapsarkitekten John Harris fikk i oppdrag å anlegge en golfbane i 1978, så var det naturligvis langs kanten av en vulkan. Midt i steinørkenen.

Å få noe til å vokse her er i seg selv en prestasjon. Vann er et knapphetsgode, solen steker uavbrutt og nye planter må beskyttes med ringmurer av stein.

Da banen stod ferdig lyste derfor de grønne spillefeltene som smykker i det karrige landskapet.

Fortsatt lyser fairwayene opp. Sammen med de 3500 palmene, som har vokst seg til og gir beskyttelse mot vinden, gir skygge og som markerer fairwayer og greener.

Semiroughen under og mellom palmene er bare noen meter bred, og noen steder vokser taggete busker mellom hullene. Bortsett fra dette, er alt annet stein og grus. Og svart.

Sjokk første gangen

Da vi første gang kom til Costa Teguise-banen rundt tusenårsskiftet, ble det et lite sjokk. Ørkenbanene og Arizona-stilen var ennå ikke helt på moten, og det som møtte oss var totalt uventet og føltes fremmed.

I dag ser vi banen på en annen måte. Den er slett ikke ulik de moderne ørkenbanene. Med den vesentlige forskjellen at her er det ikke sand, men lavaaske, utenfor fairwayene.

Noen steder må utslaget slås over hundre meter grus for å nå fram til fairway. Og noen steder deles fairwayene av smale felter med svart grus. «Merkelig», syntes vi den gangen, «spennende» sier vi i dag.

Det gjelder å planlegge hvor man vil ha neste slag.

Fairwayene er bra, bunkerne har litt grovere sand enn det vi er vant med mens greenene under vårt besøk var en anelse ujevne, men raske og ganske ærlige.

Skryt fra Ballesteros

I klubbhuset fortelles det at roughens mester, Seve Ballesteros, i et britisk golfmagasin bare et halvår før sin død utropte Costa Teguise til den beste og vanskeligste golfbanen på Kanariøyene.

Men han var jo i den situasjonen at han ikke behøvde å bekymre seg for skader på køllene da han slo fra gruspartiene utenfor fairway.

For oss andre har caddiemasteren satt fram en bag med brukte køller der vi kunne låne et mellomlangt jern til å bruke i roughen. Banen er lang med 6163 meter fra gul tee, 5652 meter mellom- og høyhandicapperne og 5310 meter for damer.

En skikkelig utfordring, men velger du riktig tee og holder deg på spillefeltet går det an å score ganske så bra. Ellers er det nok de med lavt handicap som synes dette er øyas beste bane.

Og ulikt mange andre baner, avsluttes runden her med et kort, lett par-5-hull som kan få mange til å ta seg en ekstra øl på hull 19 for å feire at det likevel ble en birdie på runden.

Også Lanzarote GC vulkansk

Like utenfor Puerto del Carmen, bare 5 euro med taxi fra hotellet, finner vi Lanzarote Golf Cclub. Som alt annet på øya ligger den i vulkanterreng.

Amerikaneren Ron Kirby har tegnet banen, og gjort den kompakt. Så til tross for noe gruspartier og bare en og annen palme, føles den betydelig grønnere.

Her er det mulig å misse et utslag, men likevel havne på gress. Gjerne på feil hull.

Men det er ganske kupert, og mengder av sterke steinmurer mellom hullene og langs fariwaykantene vitner om en gigantisk jobb for å få anlagt bane.

Da Kirby kom for å besiktige banen etter ett år skal han ha blitt overrasket over hvor bra resultatet var blitt.
— Det hadde jeg ikke trodd, sa han.

Det er utsikt over havet fra nestet hele banen, så husk å løfte blikket.

Greenene er jevne og fine, og med stort sett bare små ondulereringer. De er ganske lettputtede, men det er også fort gjort å lese dem feil. Gresstypen er stri, og vokser mot havet. Det er derfor viktig å ta hensyn til om du putter med eller mot gresset.

Lanzarote GC er middels lang med sine 5796 meter fra gul tee og 4827 fra rød.

Den er veldig variert, med mange morsomme hull. Kanskje mest av alt de korte par-5-hullene, som også gir oss middelgolfere bra birdiesjanser.

Den irske legenden Christie O’Conner hyllet designen da han var her for to år siden. Det er en design som også passer bra for høyhandicapperne. De fleste som spiller her er turister over 55 år, og med handicap mellom 20 og 36.

Raskere spill om morgenen

Gjester med lav handicap velger som oftest starttid tidlig om morgenen, og klarer å komme rundt betydelig fortere enn de drøye fire timene en runde midt på dagen tar.

Blant dem som spilte fort, og gikk rundt på tre og en halv time i en treerball, fant vi Torill og Erik By

Erik var tidligere daglig leder i Oppegård GK, men nyter nå livet som pensjonist og golfturist. Paret er full av lovord om golfferien.

— Det er en fra feriebane, meget bra bosted, mat og service. Og tempoet er lavere her enn på de andre øyene; ja, alt er bare fint!

— Dessuten har vi veldig bra golfvert, fortsatte Erik, og kastet et blikk i retning Mathias Seppänen, en plushandicapper som spiller på Nordea Tour når han ikke jobber som golfvert.

Lett å utforske

Mellom golfdagene lokker resten av øya. Med leiebil til rundt 250 kroner dagen rekker man å utforske hva øya har å by på i løpet av et par dager:

* Nasjonalparken Timanfayas vulkanlandsskap med lavaområder fra utbrudd på 1700- og 1800-tallet. Her ble deler av Apenes planet spilt inn. I dag er matlaging uten ild, over et hull i fjellet, demonstrasjon av mini-geysir og kamelridning de største turistfellene.

* Jameos del Agua, der øyas store arkitekt César Manrique har gjort om deler av verdens lengste lavatunnel til en grotte med underjordiske stier, aula og vulkanmuseum.

* I øyas nordvestre hjørne er det en tropisk park med fugler fra hele verdens

* Søndager er det lokalt, brokete marked i Teguise.

* De små hvite landsbyene, som har blitt noen av et varemerke for Lanzarote.

* Og selvfølgelig strendene.

Vil du ikke kjøre selv, finnes det mange busselskaper, som tilbyr utflukter som dekker det meste av øyas severdigheter.

Men selv legger vi oss ved hotellet svømmebasseng etter golfrunden. Og funderer over hvilken type restaurant vi skal besøke den kvelden. De finnes i alle varianter, side om side langs den seks kilometer langer hovedgaten parallelt med strandpromenaden.

Fakta:

Lanzarote GC
Greenfee: Kr. 610 (€70)
Leie køller: Kr. 220 (€25)
Tralle: Kr. 25 (€3)
Golfbil: Kr. 280 (€ 32)

Costa Teguise Golf
Greenfee : Kr. 630 (€72)
2 greenfee og golfbil: Kr. 1310 (€150)
2 greenfee og traller: Kr 1090 (€125)

Turoperatører:
Solia, Golf Plaisir og Ving