Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no, og har vært en sentral golfskribent i 25 år.
Jeg er ingen god golfspiller. Det kan alle som har sett meg på golfbanen, eller har spilt med meg, bekrefte.
Men etter å ha jobbet med golf i 25 år har jeg truffet mange som er god. Og mange som vet en hel del om det å være god.
En av disse er Robert Karlsson. Profesjonelle golfspillere har det gjerne med å møte pressen på mandager, og tilfeldighetene ville at da jeg første gang skulle møte ham, og intervjue ham for Norsk Golf, så var det dagen etter hans fjerde europatourseier: Via Digital Open de España 2001.
Året etter ble fotograf Henning Jensen og undertegnede invitert til å spille en golfrunde med Robert Karlsson og Anders Forsbrand. Og igjen spilte tilfeldighetene inn: Mitt og Karlssons andre møte var dagen etter at han hadde vunnet sin femte europatourseier: Omega European Masters 2002.
Robert Karlsson er en lun, tenksom type med varm humor. Da vi gikk der og ruslet på fairwayene (de tre andre i gruppen stort sett i rette linjer midt i banen, jeg mer på kryss og tvers og både i semi- og tjukkrough) fleipet han med at hver gang vi hadde gjort avtale om å møtes, så vant han.
Det ledet til at jeg spurte ham hvor god han egentlig er, hvor god man må være for å vinne fem ganger på europatouren (som siden dette skjedde har vokst til elleve seire.)
Karlsson svarte på mitt spørsmål på en måte jeg aldri har glemt. Og som for meg er det ultimate uttrykket for hvor god de gode virkelig er.
— Å gå fra handicap 36 til handicap 5 er akkurat like vanskelig, eller lett, som å gå fra handicap 5 til scratch, begynte han.
Og fortsatte:
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra scratch til å bli en god amatør av nasjonal og internasjonal klasse.
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra god amatør til å etablere seg som profesjonell.
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra profesjonell på Nordic League til å etablere seg på challengetouren.
— Som igjen er like vanskelig som gå fra godt challengenivå til å klare kortet til europatouren.
Robert Karlsson tok en liten pause.
— Og da, sa han.
— Da er du akkurat halvveis!
Dette vet selvfølgelig Knut Børsheim. Og Espen Kofstad. Og alle andre blant det dusin nordmenn og -kvinner som har klart å skaffe seg europatourkortet siden Per Haugsruds glansdager.
Utfordringen blir å få det bortskjermte og kravstore, norske idrettspublikummet til å fatte hvor enormt høyt og jevnt nivået er i toppgolfen. Klarer vi det, er mulighetene til stede for at golf skal bli oppfattet som den idretten det virkelig er.
Der har vi et ansvar, alle vi som på en eller annen måte har befatning med golf.
Har du synspunkter? Si din mening på Golferen.no sin facebookside eller diskusjonsforum på Golfsnakk.no.
