Jeg leste Hilde Halvorsens blogginnlegg om hvordan man får collegeplass i USA, og ønsker å bidra med min erfaring rundt akkurat dette. Jeg synes nemlig ikke innlegget svarte spesielt godt på spørsmålet i overskriften «Vet du hvordan talentet skal få collegeplass?». Min datter har selv vært gjennom prosessen og jeg mener helt klart at man bør få hjelp av noen som faktisk kan collegeprosessen.
Det er uten tvil en enestående mulighet å dra til college i USA for å kombinere videre golfsatsning med studier. Om man er god nok kan man til og med få golfstipend som reduserer, eller i aller beste fall eliminerer, kostnaden å studere over there.
Min datter, Ingrid, har studert i USA og spilte collegegolf på stipend for University of South Alabama i NCAA Divisjon 1. Jeg var svært delaktig i den prosessen, så jeg har vært gjennom det og vet hvor mange ting som må gjøres for å få dette til. Jeg visste før vi kom i gang at det er en komplisert prosess og derfor var det helt naturlig for oss å få hjelp av et firma som kan dette veldig godt, har gode kontakter i USA og som kunne veilede oss gjennom prosessen fra A til Å.
Og det har vi ikke angret ett sekund på at vi gjorde. Ja, det koster penger, men det er en relativt liten investering i noe så viktig som det å finne rett college faktisk er.
Ekstrem konkurranse om plassene
Det er ekstrem konkurranse om å få stipender på college i USA. Golf, hvor det er så fantastisk mange gode amerikanere, er en av de tøffeste idrettene å få stipend i.
Det er en idrett hvor det ikke er altfor mange stipender tilgjengelig sammelignet med andre idretter, som for eksempel fotball, soccer. Det er flere stipender for jenter enn for gutter, så for gutta er det enda tøffere.
Collegegolf er for alle amerikanere veien å gå for å bli proff. Bare se hvor mange av proffene på PGA og LPGA som har spilt collegegolf. Det er ikke bare amerikanere som vil på college for å spille golf, men også vi nordmenn, svensker, briter, tyskere, sørafrikanere og så videre.
Mulig det var slik før i tiden at man bare kunne maile en collegetrener og så bli rekruttert, men slik tror jeg ikke det er lenger. Selvfølgelig er det veldig mange som prøver å komme seg til USA på den måten, og det er klart jo flere som prøver å gjøre det, jo vanskeligere blir det for hver enkelt spiller som prøver å få napp.
De beste blir headhuntet
For de aller beste norske golferne så er det mange som blir headhuntet av coacher i USA. De som spiller mange internasjonale turneringer, har topprankinger og uten tvil er topp amatørgolfere, har en enklere vei til college. I hvert fall når det kommer til å få interesse fra coacher.
Men for mange av disse golferne er det helt sikkert også lurt å få hjelp, særlig med den papirmøllen forbundet med det å dra på college. Det er for golferne på nivåene under de beste at det er veldig viktig å få hjelp av noen som kan dette, og som har kontakter og kjenner skolene i USA.
Her er det viktig å ha noen med kredibilitet og erfaring, som kan presentere deg til coacher på lag som passer i forhold til ditt nivå. Og som pusher på for å få en coach til å rekruttere deg istedenfor de andre som ønsker å bli rekruttert.
Ingrid var en relativt god golfer i Norge, men hun var ikke på et nivå hvor hun ville bli headhuntet av en coach i USA. Vi engasjerte derfor et norsk firma, som driver med formidling av idrettsutøvende studenter til USA, for å få Ingrid solgt inn til coacher.
Først og fremst fikk vi en god innføring i de viktige praktiske tingene som må gjøres og skaffes for å kunne bli rekruttert av en coach. Registrering til SAT, TOEFL, skaffe karakterutskrifter, filme svingvideo og så videre. Her er det mye å huske på! Dette begynte Ingrid på helt i begynnelsen av prosessen. Ingrid kom med sine preferanser og ambisjoner innen golf, det akademiske, studieretning, beliggenhet, og prosessen med å kontakte coacher som kunne passe bra for Ingrids nivå ble igangsatt.
Det er veldig mange skoler i USA. Hver av dem er forskjellige og har ulike inntakskrav. Det er en jungel av informasjon der ute og vanskelig å navigere på egen hånd. Vi slapp å lese oss opp på mange skoler, sette oss inn i inntakskrav og å maile coacher selv for å selge inn Ingrid. Disse tingene tar mye tid om man skal gjøre det selv!
Coachene kontaktet oss
Etter hvert begynte coacher å høre fra seg på email til Ingrid, og ville rekruttere henne til skolene sine. Fimaet fungerte som bindeleddet mellom coachene i USA og Ingrid, og hjalp oss i dialogen med coach. Og kanskje viktigst av alt: Sørget for fremdrift i prosessen. Det var mye frem og tilbake mellom veldig mange coacher, og vi fikk god hjelp her til å gjøre research og fikk tips om hva som er viktig å spørre om.
Til slutt endte vi opp med tre gode alternativer, og vi bestemte oss for å dra over å besøke hver av dem. Dette ble planlagt med coachene, og det ble satt opp en reiseplan for uken vi var i USA. Det ble en hektisk tur, men det var en veldig viktig tur for Ingrid og meg, for det var helt klart for oss at University of South Alabama var den beste matchen for hva Ingrid var på jakt etter. Det var ikke så tydelig etter å bare ha snakket med coach på Skype og lest mye om skolen på nett. Det å se alt med egne øyne var for oss veldig viktig.
Vi slapp selv å «forhandle» frem stipendet med coachene, og sluttresultatet ble en veldig god totalpakke for Ingrid. Golfspill på et NCAA Divisjon 1-lag på riktig nivå golfmessig, en god akademisk skole, deilig beliggenhet ved Mexicogulfen og varmt klima; helt perfekt for golf, og så klart et godt golfstipend.
Omfattende papirarbeid
Etter at Ingrid takket ja til tilbudet var det veldig viktig å få på plass det resterende papirarbeidet. Skolesøknaden er en omfattende prosess, man må ha spillerlisens i NCAA, søke studentvisum, fylle ut medisinsk papirarbeid, vaksiner, leilighetsøknad, forsikring og så videre. Listen er lang!
Det er veldig mye å holde styr på, og i en travel hverdag så er det veldig tidsbesparende og beroligende å hele tiden motta detaljerte retningslinjer og forklaringer på hva man må gjøre og hvordan man skal gjøre det. Det er mye regler i USA, og jeg vet om flere norske golfere som helt på slutten av en slik prosess har måttet gi opp USA-eventyret sitt fordi de ikke kvalifiserte for golfspill, eller ikke ble tatt opp til skolen. Dette vil man unngå om man får hjelp!
For oss, meg og Ingrid, var det også gull verdt å ha en kontaktperson i alle årene Ingrid var i Alabama. Det dukker jo opp ting og tang i løpet av fire år på college. Alt fra hjelp med Lånekasse-søknad til kjøp av bil, og det å få råd fra noen med erfaring er til god hjelp.
Man har kun ett forsøk til å gjøre en slik prosess, da er det lurt å få hjelp og veiledning av noen som virkelig kan collegerekruttering. Det er i hvert fall vår erfaring, og jeg vet om veldig mange andre som vil si akkurat det samme!
Jeg er helt sikker på at jeg har med meg mange golfforeldre på mine synspunkter omkring at veien til et scholarship, uansett nivå, ikke er så lett som Hilde Halvorsen hevder i sin golfblogg.
NB! Innlegget er redigert av redaksjonen i henhold til Vær Varsom-plakatens §2.
