Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no og var sjefredaktør av Norsk Golf i ti år.
Suzann Pettersen har alltid oppvist en helt usedvanlig treningsiver.
Riktignok er det velkjent at skal du lykkes i verdenstoppen i golf, så må du fylle de fleste av døgnets lyse timer med golf i en eller annen form.
Og det har Tutta gjort siden hun var gymnasiast på Persbråten Videregående Skole, et par gode driver fra Oslo golfklubb.
Mitt fag ligger langt fra medisinen, og jeg skal være ytterst forsiktig med å stille noen diagnoser. Min jobb er å være en observatør.
Etter å ha observert Tutta i snart 15 år, og LPGA-sirkuset store deler av det siste tiåret, har jeg registrert at hun har mer av medisinsk art å stri med enn de fleste av sine konkurrenter.
Nå sliter hun med en betent hofte, og måtte trekke seg fra europaturneringen ANZ Ladies Masters i Australia.
Kanskje er det bare en betent slimpose, la oss i alle fall håpe det.
I fjor høst gjorde en skade i foten at hun måtte ta en lengre pause før hun fullførte sesongen på en glimrende måte.
I 2005 var det ryggen som ødela, og vi husker alle hvordan hun skapte oppmerksomhet da hun svingte ved å sette håndleddene før hun påbegynte baksvingen.
Ryggen stoppet henne igjen i 2007 da hun slo opp den gamle skaden under Lexus Cup i Asia.
Slik kunne vi fortsatt. Men det er ikke det som er hensikten. Riktignok har Tutta vært med skadeforfulgt enn de fleste av sine konkurrenter.
Men samtidig har hun sluppet forholdsvis billig unna i forhold til hva disse skadene kunne stelt i stand. Og på den måten ha underminert karrieren hennes.
Om det er så at hun trener for mye, eller trener feil, håper jeg hun vil merke det før skaden gjør for mye ugagn.
Men når hun merker det, vil hun lytte til kroppen sin og ta signalene på alvor?
Alle vi som elsker golf, og elsker Tutta, håper selvfølgelig det.
Og ønsker henne riktig god bedring.
