Hva skal vi egentlig med NGF?

WADA-saken er saken med norsk golf på den ene siden og det internasjonale antidopingbyrået på den andre. Og viser egentlig at golfforbundet nok kan ha noen problemer med sin rolleforståelse, dømmekraft og evne til å tenke konsekvens.

Kort fortalt dreier saken seg om at NGF nekter Miklagard GK å arrangere Viking Challenge. En challengeturnering som etter fjorårets vellykkede premiere viste hvor viktig den er for golfidretten.

Grunnen til avlysningen oppgis å være at NIF og NGF uten hell har forsøkt å legge press på European Tour om å umiddelbart følge WADA-reglementet. Et reglement som touren jobber med å få på plass. Men som også er en tung og byråkratisk prosess, med en hel del juridiske hensyn.

«Business as usual» i Sverige, Danmark og Finland

Våre nordiske brødre står overfor de samme problemstillingene. Vi vet også at det er stor samstemthet blant de nordiske landene om at den internasjonale konkurransegolfen må bli WADA-godkjent.

Til tross for manglende WADA-tilpasning skal den svenske Nordea Masters-turneringen og danskenes Made in Denmark-turnering  spilles på europatouren i år. Også challengeturneringene Swedish Challenge, Made in Denmark Challenge og Finnish Challenge skal gå som planlagt.

Det samme gjelder LET Access-turneringene Ladies Finnish Open og Västerås Open. Selv om heller ikke Ladies European Tour er WADA-godkjent.

Når det er så stor samstemthet om WADA-protokollen i de nordiske land, hvordan i all verden henger dette på greip? Svaret er ganske enkelt at det gjør det ikke.

Våre naboer har en pragmatisk holdning til saken. De svenske, danske og finske forbundene tar hensyn til at det er en dialog i gang. Og vet at tourene har et ektefølt ønske om å tilpasse seg dopingreglene.

Således kan de svenske, danske og finske forbundene akseptere at de største europeiske tourene kan fortsette å arrangere i de tre landene inntil European Tour og Ladies European Tour blir fullstendig WADA-kompatible.

Golfforbundets vurdering og argumentasjon, slik det blant annet kommer fram i lederen i siste papirutgave av Norsk Golf, er en total ansvarsfraskrivelse når det gjelder golf. Alle i Norge, inkludert Golferens redaksjon, skjønner selvfølgelig at norsk idrett skal og må følge dopingreglene.

Stort alvor

Det er alvorlig dersom et idrettsforbund ikke setter sin egen idretts beste først. NGF har som sin fremste oppgave å fremme golf i Norge. Da kan de ikke sitte rolig å se på at den største golfturneringen i Norge må legges ned.

At Norge nok må regnes som Nordens mest ubetydelige golfnasjon bidrar bare til å sette NGFs håndtering i et enda grellere lys. Den nordiske samstemtheten skulle tale for at Norden bør stå samlet om en så viktig sak. Når NGF velger å gå sine helt egne og uforståelige veier, fremstår det mest som mangel på gangsyn.

Det hele står nemlig i kontrast til at det er helt greit for NGF at norske utøvere fortsatt deltar i turneringer arrangert av de samme tourene, men i utlandet. Det vil av mange oppfattes å mangle forankring i logisk tenking og konsekvens.

Kan det dessuten være greit at NGF fortsetter å gi oppmuntring og økonomisk støtte til at norske utøvere deltar i turneringer der ikke dopingreglene gjelder?

Så hva skal vi egentlig med NGF?

Kan vi se for oss en framtid der hver golfbane er tilholdssted for flere golfklubber? På samme måte som når flere skiklubber har den samme slalåmbakken eller lysløypen som hjemmearena.

Én klubb kan være tilsluttet Norges Golfforbund, og ta seg av barne- og amatøridretten. En annen klubb kan ta seg av oss mosjonister. En tredje klubb kan arbeide med proffene og de store turneringene.

Kanskje er dette en vei å gå. Det gjenstår å se. Men uansett bør det være helt klart: Vi kan ikke ha det slik at golfforbundet i praksis motarbeider sin egen idrett. Og faktisk slår beina under de ypperste vi har av elite.

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under, eller på Golferens Facebook-side.

Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør og utgiver av Golferen.no