JOHN R. UPPARD
PGA-pro John R. Uppard var Golf Director i Losby GK fra 1998 til 2008. Nå er han direktør i Estatia.
Av en eller annen grunn har næringslivet, i likhet med folk flest, ikke forstått verdien av golf. Ansvar og myndighet følger hverandre, sies det.
Da må de som har myndighet ta ansvar! sier jeg.
Året er 1990 og jeg er en nyankommet, innvandret golfpro og blir sjokkert over hvor lite utviklet og oppdaget golf er i Norge.
Kontrastene er sterke fra den Florida-basen jeg reiste fra, hvor det meste dreide som om golf. Der borte var eiendommer bygget rundt store og flotte golfanlegg, golf var på TV, golf var i annonser og på reklameneplakater, og golf ble brukt som den viktigste verktøyet i næringslivet for å vippe de store kontraktene i havn.
Jeg følte meg som en slags golfmisjonær, som skulle hjelpe å spre golfreligionen inn i hjertene til det norske folk.
I Norge på 90-tallet ville ”alle” bli golfspillere, men det fantes ikke golfanlegg nok. Folk stod i kø for å slå fra plastmatter inn i plastvegger vinteren gjennom på Golfsenteret eller i ombygde låver og verksteder.
Umiddelbart skulle det ikke være vanskelig med flere baner tenkte jeg, siden landet er så stort og har mengder av plass med knappe 4,5 millioner innbyggere. Men noe skulle vise seg å være vanskelig siden golfbanene bare ble gitt byggetillatelse der ”ingen skulle tru at nokon kunne bu”.
I skogkanter og områder som knapt kunne brukes til noe annet skulle golfeventyret begynne. Baner som Oppegård, Bærum, Skjeberg og Onsøy er prakteksemplarer på dette, og var pionerer i samarbeid med de gamle og etablerte banene. Golfen hadde kommet til Norge …
Nå er det 2010, det har gått tjue år, og jeg er fortsatt sjokkert over hvor uoppdaget golf er i Norge. Fortvilelsen har ført til at jeg har kastet inn håndkleet som golfmisjonær, og min kjærlighet til golf har mer eller mindre blitt kvelt av byråkratiske og ekskluderende holdninger.
Jeg har klart å overbevise meg selv at golf i Norge ikke er noe for meg lenger. Jeg må vekk. Noe er feil med den norske golfmodellen!
Det sies at næringslivet sliter og at det ikke finnes penger i markedet. Det sies at folk spiller mindre golf og det er vanskelig å prioritere tid til golf lenger.
Tullprat, sier jeg! Jeg mener det er en bortforklaring fra de som har ansvar. Det har ikke blitt mindre med tilgjengelig tid de siste ti årene. Det har bare blitt mindre attraktivt å spille golf.
”Where are all the heroes?”
Hvordan kan det ha seg at Spania, til tross for massiv økonomisk krise med nesten 25 prosent ledighet, likevel kan flagge med hele sju turneringer på de øverste nivåer for herrer og damer i 2010?
Hvordan er det mulig at et land som sliter så tungt likevel klarer å finansiere turneringer i en tid med skadeskutt økonomi?
Riktignok er turisme viktig, men av en eller annen grunn så er det energiselskaper, banker og kommunale enheter som er de største sponsorene til disse turneringene.
Jeg er spent på å høre hva Statoil, DnB Nor og Innovasjon Norge mener om golfens appell. Men de har kanskje ikke råd?
Eller mangler de en strategi som har plass til golf?
Selskaper som har forsøkt å løfte fram turneringer har vært motarbeidet nærmest hele veien. De har slitt med å få nødvendige støtte og inspirasjon for å fortsette.
Felles for alle slike ildsjeler er at de ikke orker mer, og har enten sluttet med golf, eller fokuserer på andre arenaer nå.
I Norge har finanskrisen knapt vært synlig, og de selskapene som hadde det trangt i 2008 har stort sett tatt igjen det tapte for lengst.
I tillegg er Norge omtalt som et av de rikeste landene i verden. Men golf har ingen funnet plass til eller penger til, og rapportene fra klubbene sier at markedet er mye vanskeligere nå.
Det er blitt flere baner med færre spillere, og de som spiller spiller mindre enn før. Siden 2005 har det nesten kommet flere nye baner enn det har kommet nye spillere.
Flere melder seg ut som medlem i klubb, og de som forstetter spiller mindre. Parallelt med dette har jeg observert et forbund som har vært opptatt av makt og myndighet, og som har utropt seg selv som ansvarlig for ”Golf – en idrett for alle”.
Etter en rask sjekk på forbundets side så jeg mange ansatte som hadde ansvar for utvikling av klubb og idrett, men bare én som hadde ansvar for marked sammen med én som var konsulent.
Alle som har drevet med utvikling vet at for å nå suksess må det være etterspørsel etter det du skal selge. Hva skal en være? Og for hvem?
I golf heter dette rekruttering eller markedsinteresse fra næringslivet. Hvordan får vi flere bedrifter og personer til å begynne med golf? Hvem sitt ansvar er det?
Hvis det er klubbens ansvar alene, så er vi på villspor. Det nytter ikke å ha fokus på utvikling av en klubb når klubben ikke har økonomi til vanlig basisdrift. Verktøy som ”Veien til Golf” er bra det, men interessen må skapes i forkant
Jeg mener modellen er feil, og det er faktisk denne modellen som har ført til at klubbene sliter mer enn de burde. Modellen må endres og fokus må rettes mot hva som må til for å få golfens image høyt igjen.
Golf må gjøres populært for alle. Rollemodeller skal skapes og markedsføres. Turneringer skal avholdes så golf blir et utstillingsvindu for norske bedrifter nasjonalt og internasjonalt, og golfens image må tilpasses det markedssegmentet det skal inn i.
Dette bør være forbundets øverste fokus, og jeg klarer ikke lese noe rundt dette i den nye virksomhetsplanen. Men golfen trenger 50.000 nye spillere de neste årene.
NGF ønsket alt makt midt på 90-tallet. Den makten de ønsket, og fikk, har de misbrukt. Og i mellomtiden har folk funnet ut at golf ikke er noe de ønsker å være med på i stor grad lenger. Dette har ført til at klubbene sliter, og de som lever av golf er nervøse.
Jeg leser med interesse at noen av de største klubbene har sett seg lei og har kommet med egne planer utenfor NGF sin paraply. Dommerne er i opprør og markerer dette ved å slutte, og jeg vet hva spillerne som spiller på tourene mener om støtten de får (eller ikke får). Jeg tror det dessverre blir dårligere før det blir bedre.
Albert Einstein sa: "The definition of insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results".
Mer av det samme vil gi, ja, nettopp: Mer av det samme. Er det det vi vil ha?
Noe må endres, og forbundet må vise veien hvis de skal opprettholde tilliten fra klubbene, og ikke minst fra markedet. Den nye presidenten har jeg truffet og jeg tror at han kan rette på dette før golf blir helt borte fra markedsavdelinger i dette landet
I mellomtid er det Birken som er statusskapende og den store snakkisen i media og rundt middagsbordet ved festlige anledninger. Prat om grøntkort og handicap er byttet ut med intervalløkt analyse og merkesatus.
Golf? Nei, det er bare noe fatter’n spilte for noen år tilbake …
