Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no og var sjefredaktør av Norsk Golf i ti år.
Da Annika Sörenstam var på sitt beste var det ikke bare slik at hun vant mange turneringer.
Hun var nesten alltid med og kjempet i toppen også i de turneringene der hun ikke stakk av med seierssjekken.
Det samme gjorde Lorena Ochoa de første sesongene etter at hun overtok plassen øverst på verdensrangeringen: Vant hun ikke, så var hun veldig nær å vinne.
Nå tror jeg vi er i ferd med å se det samme hos Suzann Pettersen som vi så hos Sörenstam og Ochoa: En utrolig jevnhet.
Uten antydning til tvil definerer jeg forrige ukes 52.-plass i KIA Classic som et feilskjær av Tutta.
Og hevder at de tre andre turneringene så langt i år, med to andreplasser og én tredjeplass, er dekkende for Tuttas prestasjonsevner for tiden.
Holder hun seg bare skadefri kan jeg med så godt som 100 prosent sikkerhet si at den trenden kommer til å holde seg framover.
I Kraft Nabisco var det bare tilfeldigheter som avgjorde at hun ikke vant. Det var ingen feil som gjorde at hun tapte seieren.
Derimot gjorde godt spill at hun vant andreplassen bak en dyktig utøver som, med ett lite unntak, hadde alle marginer på sin side under avslutningsrunden.
Til tross for at Tutta ikke er en person som samler på andreplasser, så tror jeg likevel hun er godt fornøyd etter årets første major og ser at hun holder et nivå ingen andre i damegolfen kan matche.
Selv tror hun det har mye med modenhet å gjøre. Hun er inne i sin åttende sesong på LPGA, og det har tatt omtrent så lang tid å komme opp på et jevnt høyt nivå som hennes daværende trener Simon Holmes spådde i 2003.
Suzann selv var inne på det på pressekonferansen etter Kraft Nabisco.
– Det er vanskelig å beskrive, men det føles som om jeg modnes hver gang jeg spiller. Og hver gang jeg kommer ned oppløpet, føler jeg meg mer komfortabel. Jeg tror det er den største lærdommen jeg kommer til å ta med herfra, sa hun om sisterunden i Kraft Nabisco.
Om de vanskelige fem siste hullene spesielt, der hun rotet bort en fireslags ledelse for tre år siden, sa hun noe av det samme:
– Jeg føler meg mye mer komfortabel når jeg spiller de fem siste hullene nå enn jeg gjorde da (i 2007). Og det er alt hva dette spillet handler om. Du lærer underveis, og noen ganger vinner du, andre ganger taper du.
Den som både er golfteknisk på topp og den mest fysisk veltrente som kvinnegolfen noen gang har fostret, kommer til å være langt oppe på listene også i de turneringene hun ikke vinner.
Hun kommer til å dominere. Hun heter Suzann Pettersen … og er vår alles Tutta.
