Kjekt på Kjekstad

— Du kan få en starttid dersom det er greit å spille sammen med noen, sier den blide kvinnen i proshopen da vi ankommer Kjekstad Golfklubb uten forhåndsbooking.

— Selvfølgelig vil jeg gjerne spille sammen med noen! Bare du finner noen hyggelige medspillere.

— Da skal du så absolutt spille med far og sønn Bjørnstad om ti minutter, sier hun, og peker mot to personer, som slår baller på drivingrangen.

— Og forresten, på Kjekstad er det bare hyggelige medlemmer, legger hun til med et smil.

Uten mer oppvarming enn bakken opp fra parkeringsplassen og femten skritt fra proshopen til første tee, strener vi mot banens startpunkt, klar for en forhåpentlig hyggelig dag.

Enorm utvikling

Utslaget på det 285 meter lange åpningshullet legger seg til ro noe til venstre i fairwayen, på kort wedgeavstand fra første green.

Far og sønn Bjørnstad har lovet at Kjekstad ikke er til å kjenne igjen for en som ikke har spilt denne banen på et tiår, som altså er i den kategorien Golferens mann befinner seg.

Allerede fire skritt inn på første fairway fatter vi at medspillerne har sine ord i behold. Gressoverflaten er jevn og tett, og på greenen begynner ballen å rulle bare ved å bli snakket hardt til.

Inntrykket blir ikke svekket etter hvert som det spilles og puttes ut på stadig flere av de naturskjønne hullene fram og tilbake i terrasser opp åssiden.

Da vi står ved utslaget til hull 7, er det antageligvis vanskelig å fatte utviklingen for en som ikke har sett den med egne øyne helt tilbake til de første tre hullene ble spillbare i september 1984.

Første bane på Østlandet på 60 år.

Da anleggsarbeidet startet i skogen til Kjekstad-gården i Røyken tidlig på 80-tallet, var det en enorm utbygging som skulle til.

Banen måtte hugges ut av tett skog i ulendt terreng. 30.000 bunkerlass ble gravet ut der det nå er parkeringsplass, fraktet oppover og inn i Kjekstadmarka, og ble til fairwayer og greener.

Utbyggerne hadde imidlertid ikke andres erfaringer å trekke på; det hadde ikke blitt bygget golfbane i Oslo-området siden 1920-tallet. Og ikke på Østlandet siden 1958.

Kombinert med at Kjekstad-entusiastenes egen golfkompetanse kanskje heller ikke var på høyeste nivå, ble resultatet at de fleste feil som kunne gjøres ble gjort.

De første årene ga det seg utslag i at to ukers varme førte til betongharde fairwayer og greener fordi leire var den vesentligste bestanddelen i den tilkjørte massen.

Fortsatt fortelles derfor historien om klubbens første greenkeeper, som ikke kunne flytte hullet på 16. green fordi den var hard som armert betong halvveis gjennom en tørkesommer på 80-tallet.

Det er heller ikke lenger mulig å forestille seg at man da aldri burde legge ut på Kjekstad uten minst ett dusin baller i bagen. Områdene der det ikke en gang var noen ide å lete for 25 år siden, er nå nesten like godt vedlikeholdt som resten av den flotte golfbanen.

Tre og en halv time

— I går spilte vi på tre og en halv time. Og det inkludert 15 minutters matpause på hull 9, det må jeg ha! sier Tor Bjørnstad, og legger til at tre og en halv time er helt vanlig rundetid her.

Både 72-åringen og sønnen Håkon er bosatt på Nordstrand øst i Oslo, men hytte i Åros gjorde Kjekstad til det naturlig klubbvalget på slutten av 90-tallet.

— Og vi har ikke angret ett sekund, bedyrer Tor. Og får samstemmende nikk fra Håkon.

— For det første er det veldig godt miljø. Dernest har Drammen, Kongsberg og Kjekstad en samarbeidsavtale som gir fritt spill på hverandres baner for bare 1200 kroner ekstra!

Vi nikker bifallende til at det er et meget godt tilbud. Og kan på green 18 også registrere at en runde faktisk bare tar drøyt tre og en halv time.

Det gjorde den ikke i forrige århundre. Det er helt sikkert!

Se også: Kjekstad GK hjemmeside