Vi finner den ene av Kroatias to ordentlige golfbaner oppe ved grensen mot Slovenia, en times biltur nordover fra Pula, eller to timer østover fra Venezia i Italia.
Fem år unge Golf Adriatic inngår som en del av den luksuriøse badresorten Skiper, i utkanten av Savudrija, og med Kempinski-hotell samt fire- og femstjerners leiligheter.
Første dagen brydde vi oss ikke om å bestille starttid på golfbanen. Vi ville heller benytte dagen til å gjøres oss kjent i området; det nordlige Istria.
På forhånd hadde vi forestilt oss et typisk turistområde med krimskrams og pizzarestauranter på rekke og rad.
Men hvor feil vi tok, og endte midt ute på landsbygda så snart vi forlot hotellområdet.
Vinmarker og olivenlunder
Her dominerte vingårdene og olivenlundene i et kupert terreng der landsbyene, som i Italia, klatrer på og rundt åskammene.
I dette området har kunstnere og håndverkere skapt et levende galleri av en 2000 år gammel landsby med 200 innbyggere.
Her finner du gourmetrestauranter gjemt både her og der, fra øde beliggende i skogen til balanserende på klippekantene mot havet.
Og alle steder er det de lokale råvarene og rettene som gjelder. Omtrent alt vi spiste i fire dager, fra kjøtt og grønnsaker til krydderne som smaksatte maten, var produsert like i nærheten.
Vinen er alltid lokal, og enkelte ganger kom den fra vingårder bare et par kilometer unna. Og for den som er interessert i å vite mer om malvasiadruen, er det bare å dra på vinsmaking på en av gårdene.
Olivenolje viktig
I dette området legges det ofte like mye vekt på valget av olivenolje som på vinvalget. På restaurantene sprer lokalbefolkningen olivenolje over nesten alle rettene, iblant også over desserten.
To måneder hver vår fråtses det i ville asparges, mens trøfler er Istrias store trekkplaster og en delikatesse som nytes i store mengder året rundt.
Det inntas derfor omtrent ikke et eneste restaurantmåltid uten at servitøren kommer med høvelen og strør trøffel over en av rettene.
Det gjenspeiles også i menyene. Ved én restaurant vi besøkte var hver eneste rett smaksatt med trøfler, fra forrettene til dessertene.
Mens hotellets restaurant nede ved stranden en av dagene tilbød en femretters meny der alt bortsett fra desserten var basert på sjøtunge.
Vi reiste dit for golfens del
Men det var tross alt for å spille golf at vi hadde reist til Istria.
Golfbanen, hotellet og flere av de store leilighetskompleksene eies av en østerrisk bank. Og at det virkelig står penger bak, er ikke vanskelig å se på klubbhuset.
Det er elegant, og ligger høyt plassert med utsikt mot havet på tre sider. Og nedenfor slynger de 18 hullene seg, som varierer fra vel innrammete skogshull til åpne partier der du spiller rundt store dammer.
Banen er variert, og driveren er ikke alltid er det beste våpenet. Hullnavn som Vineyard, Olive tree, Toscany og Blue Monster sier sitt om både omgivelsene og utfordringene.
Hver måned spilles det tre til fem lokale turneringer, som spenner fra et ProAm om våren til Istria Open sent i oktober.
Blant de et par hundre medlemmene finnes mange østerrikere og tyskere, som kommer hit på helgebesøk. Og i blant bare på dagstur.
Etter noen dager her, liker vi banen så godt at vi gjerne kan klare oss med bare den i en ukes tid. Ellers kan du gjøre som medlemmer som ønsker forandring: Kjøre over grensen til Slovenia eller Italia, og spille der.
Merkverdig golf i Titos ferieparadis
Mange som besøker Istria tar båten over til Venezia for en dagstur. Eller sørover til Pula, Istrias store charterdestinasjon for bad-og soltilbederne.
Flyr du med Norwegians eller SAS direktefly, er det nesten obligatorisk å stoppe over en dag eller to for å oppleve byen med et av romertidens største og best bevarte amfiteatre.
Den er arena for forskjellige arrangementer, ikke minst konserter. Blant andre Pavarotti, som bare to uker før sin død ble hyllet for en fantastisk konsert her.
En hel by full av fornminner.
— Vi kan ikke en gang grave i vår egen hage uten å finne noe. Det er nesten så man blir lei av de gamle romerne, fortalte en av huseierne i byens utkant.
Vi hadde imidlertid blitt lokket til Pula for å spille golf. Det skulle nemlig finnes en berømt bane der, hadde vi fått vite.
Vi tok derfor den 15 minutter lange båtturen ut til øygruppen Brijuni. Her ble en av Middelhavets første 18-hullsbaner bygget i 1921.
Men da Tito gjorde øyene til sitt private sommerparadis etter andre verdenskrig, lot han golfbanen forfalle.
Brijoni ble et sted der Tito møtte verdens toppolitikere, kongelige og filmsterjener. Mange hadde med seg ville dyr som presang.
Resultatet ble en dyrepark, som i dag inneholder alt fra Indira Ghandis elefantgave til strutser og havskillpadder.
Men hvilken gave kong Olav hadde med seg, klarte vi ikke å finne ut av.
Her er det også et museum, som er et minnesmerke og hyllest til Tito. Veggene er overlesset med bilder av Tito med sine gjester Elisabeth Taylor og Rickard Burton, Sophia Loren og Carlo Pointi, Indira Gandhi, europeiske amerikanske presidenter med flere, og med enda flere. Og til slutt finner vi da også bildebeviset på at kong Olav faktisk var her.
Nasjonalpark
Efter Titos død ble Brijuni nasjonalpark. Og golfbanen har fått nytt liv. Vi tar derfor golfbilen fra museet til et uanselig klubbhus, og legger ut på en av de merkeligste golfrundene vi noen gang har hatt.
Fairwayene er som klippede husdyrbeiter mens greenene består av betonglignende leire, dekket av et tynt lag sand.
Ballene hopper og spretter som de vil.
— Gale golfere, kaller den kvinnelige servitøren på uteserveringen oss. Og litt gal må man faktisk være for å synes at dette er en alvorlig ment golfbane.
Likevel er vi glad for at golfbanen hadde lokket oss hit til nasjonalparken. Det ble en annerledes historieleksjon i vakkert miljø.
Også romerne hadde nemlig konstatert at dette var et lite paradis, og vi tar golfbilen og kjører gjennom restene av en by fra antikken og bort til Titos tidligere gjestehus. Som nå leies ut til russiske turister.
En oligark har til og med bekostet oppussingen av et av husene mot at han får førsteretten til å leie huset én måned hvert år i fem år.
Men nevnte vi ikke innledningsvis at Kroatia har to ordentlige golfbaner? Joda, den andres finnes. Utenfor Zagreb, langt inne i landet.
Se også:
Golf Adriatic hjemmeside
Kozlovi vingård hjemmeside
Hjemmeside Istria turistkontor
Istrias seksjon for mat og vin
Restauranter vi besøkte:
Kanova
Konobanono
Starikastel
Staripodrum
Villa Rosetta
Konoba Feral
Konoba Buscina
Reise hit:
Direktefly med SAS eller Norwegian til Pula, alternativt til Venezia eller Trieste