Om du først tar turen til Fanø Golf Links utenfor Esbjerg, regnet som en av Kontinental-Europas beste, bør du også unne deg å svinse over grensen til Sylt, den tyske sosietetens ferieparadis.
Fra Fanø-banen tar det halvannen time i bil til Havneby på Rømø. Etter en fergetur på 45 minutter ruller du så i land på nordspissen av Sylt, der drøye tre mil på landsens veger venter deg før du svinger opp foran Budersand Hotel, Spa & Golf.
Den forholdsvis smale veien tar deg på innsiden av sanddynene sørover gjennom et område spekket med myter og legender om så vel spøkelser som gamle skipsvrak. Det grunne havet vasker sand inn over landskapet i konstant rytme.
Siden 2009
Budersand-banen ble åpnet så sent som i 2009, sammen med det lekre 79 rom store hotellet, men ser ut som om den har ligget der alltid.
Banen er skotsk og brutal med sine 96 bunkere, ondulerte fairwayer og lumske vinder gjennom og over sanddynene. Og for å gjøre den skotske illusjonen komplett, har hotell- og baneeier Claudia Ebert hentet James Ellis fra Glasgow som greenkeeper.
Ellis har vært med fra første stund, og medgir at han føler seg som en fastgrodd del av Budersand-banen, som til tross sine unge år har høstet mengder av internasjonal anerkjennelse, også fra linksgolfens hjemland.
Tett og hardt
Hele anlegget, inkludert hotell og klubbhus, er bygget på den 730 mål store tidligere militærbasen Pidder-Lüng. Hullene ligger forholdsvis tett, der fairwayene er skilt fra hverandre med tett, tjukt fescue-gress som både spiser baller og kan tære på humøret om du besøker det ofte.
Med den sterke vinden mer eller mindre konstant i spill lønner det seg, som alltid på linksbaner, å svinge så rolig du bare klarer. «Never fight the wind,» sier britene. En sannhet som gjelder like mye i tysk linkslandskap.
Men klarer du å holde svingtempoet jevnt og rolig samt holde ballen unna så mange som mulig av de dype bunkerne, kan du glede deg over linksgolf i toppklassen. Her får du brukt alle linksgolfens krav til ferdigheter både når det gjelder å punche slagene og spille slag som ruller ballen inn på de ondulerte greenene.
Dogleg på dogleg
Ett særtrekk ved Budersand-banen er at nesten alle de ti par-4-hullene er dogleg, som i større eller mindre grad svinger til høyre eller venstre. Og der selve kneet nesten alltid er voktet av en eller flere bunkere, som formelig suger ballen din til seg.
Nesten halvparten av de 96 bunkerne er i spill på utslagene. Så kanskje ikke så rart da at vi etter runden velger det korte hull 13, 158 meter fra bakerste tee, som vårt favoritthull.
Par-3-hullet, som spilles inn mot en green beskyttet av to sanddyner du må tre utslaget mellom mot greenen, er nemlig det eneste hullet uten en eneste bunker på Golfclub Budersand.
Gastronomisk paradis
Sylt beviser sin stilling som de rikes lekeplass ved landsbyen Kampen, som kan skilte med Tysklands største tetthet av millionærer.
Det synes tydelig på størrelsen, og vedlikeholdet, av feriehusene. Og det synes på utvalget av butikker; i Kampen er det designerbutikker som dominerer bildet i den korte hovedgaten.
All velstanden gir grobunn for gastronomi på høyt plan med restaurant Dorint Söl’ring Hof som fyrtårn. Her kan kjøkkensjef Johannes King slå to Michelin-stjerner i bordet. Stjerner, som så vidt vår ringe smak kunne bedømme, er vel fortjent.
Det frisiske kjøkken er dominert av fisk rett fra havet fra sandbankene utenfor. Men også nydelige retter av oksekjøtt, og ikke minst de berømte frisiske eggene. Bestill et bløtkokt friser-egg til frokost, så forstår du hva vi mener.
Og siden dette handler om golf, ett av de få spillene der idrett og alkohol faktisk hører sammen, må vi avslutte med et SOS. Nemlig den lokale vodkaen; Spirit of Sylt. Lokalt heter den bare SOS, og i klubbhuset etter golfrunden smaker den himmelsk som følge til det lokale nordtyske ølet.