Foto: Torsten Pamp
Vi står på tee i Europas eksakte midtpunkt. Foran oss en hellende, smal og krokete fairway. To av oss slo driveren rett fram, for langt og inn i skogen merket som et vannhinder. Til venstre er det flere trær og flere røde pinner. Tredjemann tar fram et middelslangt jern og legger opp til et kort innspill for en enkel par.
Slik har det vært i seks hull på European Center Golf Club noen mil utenfor Vilnius. Anlegget er ganske nytt, men har allerede nye eiere etter en konkuts. Derfor har ikke baneguiden kommet lenger enn til tegnebrettet. Terrenget er hovedsakelig småkupert med skog og vann.
Damene fornøyd
De første sju hullene spiller driverfantomene for det meste i blinde. De kjefter og smeller over overraskende problemer. De dropper baller i roughen, og scorene blir høye. Bak oss går fire damer. De slår kortere og rettere, og synes dette er en veldig morsom bane.
Deretter endrer banen karakter. Et par korte hull over vann kombineres med lange hull i åpent terreng over og rundt tullende åser. God oversikt over hullene. Dette liker gutta! Mens damene syntes det nå ble altfor lange transporthull. Og det fikk de svi for i sine scorekort.
— Denne kunne jeg tenke meg å spille med en baneguide i hånden, sa en av driver-gutta.
— Men først etter at et par av de første hullene er redesignet, sa en annen.
— Ja! sa Mindaugas Glinski, en av de to eierne av anlegget. Og åpnet datamaskinen.
— Slik vil baneguiden vli seende ut. Og slik har vi tenkt å endre to av hullene. Forhåpentligvis er det meste klart neste år, lover han.
I klubbhuset etterpå nyter vi prisnivået i restauranten. Et alldeles utmerket andebryst koster 83 kroner (9 euro) og en stor øl 23 kroner (2,50 euro). Greenfee er på rundt 450 kroner, men er lavere med ulike golfpakker, som også inkluderer to andre klubber.
Skulle vært et annet sted
Egentlig var det en annen bane, The V Golf Club, som førte oss til Vilnius. Vi bor direkte på banen til spahotellet Vilnius Grand Resort, som har utmerket shuttle-tilbud til og fra byen. Med bare rundt en halv million innbyggere er Vilnius en av Europas minste hovedsteder.
Det sjarmerende, gamle sentrumet har mange uteserveringer og gågater, omgitt av moderne bygninger med varehus og kontorbygg. Det vi legger mest merke til på vei inn mot byen er all de gigantiske pengepalassenen. Man lett får inntrykk av at de stoew skandinaviske bankene styrer byen.
Som turist er det absolutt den gamle bydelen som gjelder, bruk gjerne en hel dag her. Bruk gjerne noen skremmende timer i KGB-museet, der menneskets verste grusomheter stilles ut i all sin nakenhet. Ingen forlater døds- og torturcellene uberørt. Eller unngår å bli upåvirket av filmene av henrettelser.
Litt av et sjokk
En annen type sjokk fkkk vi på V Golf Club. En stor del av banen er bygget i våtmarkene, der vann er i spill i form av dammer og vassdrag på 16 av hullene, noen ganger to ganger på samme hullet. Fairwayene er bygget opp med to-tre-meter jord og stein. Det betyr at de er ganske smale, og med kanter som skråner ned mot dammer og myrlendt skog.
Artikkelen fortsetter under bildet
Hvor ustabil grunnen er ved siden av hullene oppdaget klubben da de bygget hull 10 og 11. En dag etter at de hadde fylt ut nesten tre meter fairwaymasse var alt forsvunnet igjen. Det endte med klubben la ned en beskyttelsesduk, som de fylte opp med nye jordlag. Nopen steder var det til og med slik at den eneste måten å få lagt ut jordmassene var å bruke hest og vogn.
Også skogspartiene er myrområder, som har medført det står røde pinner langs nesten alle fairwayene. Fairwayene i seg selv er gode, og de ondulerte greenene er i perfekt stand, og er noen ganger vanskelig å lese.
Mange hull er ganske lange, fra damtee altfor lange. Det er vanskelig, men også morsomt. Ikke noen hull er lik andre. Og du må virkelig væer klok fra tee, og vurdere å spille sikkert fremfor å bruke driveren.
Høye scorer
Gjengen av middelhandicappere vi reisre sammen med spilte totalt 112 runder på banen. Bare fire av rundene var under 80 slag netto. Resultatene ble imidlertid bedre etterhvert som vi ble kjent med banen, og spillerne med lavest handicap fikk også de beste nettoscorene. En gjestespiller med rundt 18 i handicap må på den første runden regne med å gå 10-15 slag over sitt handicap.
— Vel, banen er vanskelig, innrømmer klubbens svenske direktør, Karl Anders Grundin, som nå forsøker å gjøre banen bedre egnet for tilreisende.
— Vi er i gang med å gjøre banen enklere. Damene bør spille kortere banen enn de gjør i dag, det vanskeligste hullet skal få et større landingsområde for utslaget mens en bekk som renner gjennom to av hullene som skal legges i rør.
Tre baner i Vilnius
Gitt at du trenger minst to runder for å bli kjent med V Club-banen rekker det egentlig med to baner for en ukes spill. Men det er også et tredje alternativ utenfor Vilnius. Capital er en ganske åpen parkbane i lett kupert terreng. Den har mye mindre vann i spill, og er mer lik en del baner i Sør-Sverige.
Alle tre banene er både konkurrenter og samarbeidspartneren, blant annet gjennom felles golfpakker. Du bør bo enten på Vilnius Grand Resort eller på et av hotellene i sentrum. Det er 20 kilometer dit, og en taxi koster cirka 185 kroner (2o euro), men klubbene kan også arrangere minibuss.
Prisene i Vilnius er fortsatt ganske lave. En solid lunsj med en stor øl på uterestuarant eller på en bedre japansk restaurant får du for litt over 100-lappen.
