Fredrik Caspar Kracht er golfkommentator og programleder i Viasat, og blogger om touren her på Golferen.no.
Vi kan begynne med hull 1. Før var dette et meget enkelt hull hvor man kunne drive uten å tenke noe særlig på konsekvensene. Det kan man ikke nå. Noen meget bra plasserte bunkere ved landingsområdet gjør dette hullet mye bedre enn det var tidligere.
Den er foretatt store endringer på banen, og ikke mindre enn 450 trær er fjernet.
Dette var jeg noe skeptisk til, men resultatet har blitt bra. Regner med at dette gjør at banen får noe mer lys og dermed bedre vekst forhold.
I tillegg er det lagt inn sub-air system, som skal fjerne fukt og eventuell frost slik at gresset får best mulig vekstforhold. I følge ekspertene skal dette forlenge sesongen betraktelig for Oslo golfklubb.
Det neste hullet jeg ønsker å trekke frem på første ni er hull 7. Dette korte par-4-hullet (som kanskje var ett av banens dårligste hull) har nå blitt et meget spennende, enda kortere, par-4-hull. Dette er nå et såkalt risk-reward, hull hvor man virkelig må tenke seg om.
Jeg kommer heller ikke unna hull 9. Her hadde jeg store forventinger til hva endringene kom til å bli. Resultatet er helt klart bedre enn det var. For den vanlige golfer er dette fortsatt et par-5-hull, men for de store guttene har dette blitt et par-4-hull på ikke mindre enn 488 meter.
Det er nok på de siste ni hullene de fleste endringene er blitt gjort. Hull 12, et fra før vanskelig par-4-hull, har nå blitt en perle av et hull. Ytterligere presisjon på utslaget kreves, og en green som er flyttet helt til kanten av fossen krever også sitt. Et vakkert skue.
Mitt favoritthull på banen er hull 13. Par-4-hullet som strekker seg ned mot Bogstadvannet har alltid vært et bra hull. Det var litt for blindt før, men det er endret på nå. Nå ser man landingsområdet, og det trenger man. To meget strategisk plasserte bunkere ligger og lurer, og greenen er av det vanskelige slaget. Presisjon er nøkkelordet på dette hullet.
Hull 14 er nå blitt en morsom liten sak. Her har man faktisk mulighet til å gå for greenen. Det krever riktignok et slag på cirka 240 meter. Dette hullet kan nok bli spennende under turneringer.
Det flotteste par-3-hullet på banen har alltid vært hull 16. Det er ikke endret på dette nå; men derimot har hullet blitt et penere hull, med ny vegg ned til vannet og ny green. Her vil nok mange baller havne i vannet (som alltid) og ikke minst fra back-tee, som nå måler hele 215 meter, med hele slaget over vann.
Visuelt sett er det nok det 17. hullet som har hatt størst endringer. Det har nå kommet et vann i spill på hele høyre siden. Fortsatt er andreslaget til greenen oppover. Men ikke nok med at hullet er blitt vanskeligere, så venter også banens vanskeligste green. Den er liten og meget ondulert.
Resultatet av denne oppgraderingen er totalt sett meget bra. Norge har nå fått virkelig en mesterskapsbane vi kan være stolte av. Fra å være en relativt enkel bane, hvor man ikke behøvde å tenke så mye, har dette nå blitt litt av en utfordring.
Gratulerer med resultatet og Norge med Oslo GK er klar for å arrangere virkelig store turneringer.
Fredrik
