Da jeg en deilig forsommerkveld ruller inn på fergen fra Kalundborg i Sjælland for den drøyt timelange reisen over Samsø Bælt, skjer det etter god hjelp fra Samsø Golfklubbs trener, Mette Kramer, og Danmarks turistkontor i Oslo.
Ideen til å besøke den 28 kilometer lange, og på steder ganske smale, øya midt mellom Sjællands vestspiss og Jylland oppstod i fairwaykanten under Solheim Cup i Minneapolis allerede i 2002.
Mette Kramer var den gang Solheim Cup-debutant Iben Tinnings manager. Småpratende i roughen, mens hun og jeg fulgte Tinning i en match, kom samtalen inn på Samsø. Mette hadde planer om å bytte bort storbylivet, fortalte hun.
Tv-serien Samsø, Strisser på Samsø på orginalspråket, med politimannen Christian Torp som hovedperson, satt fortsatt godt fast i mitt minne. Da Mette kunne fortelle at Samsø har en fin, vakkert beliggende golfbane, ble spiren til ideen om en reise dit sådd.
Samsø 14 år senere
Veiene på Samsø er akkurat slik som jeg forventer en landevei i en sommeridyll skal være. Såvidt plass til to biler i bredden, svingende og buktende i det nesten flate landskapet, gjennom små byer og over store åkrer.
Avstandene er små, og de knappe 3 kilometerne fra fergeleiet i Ballen til Hotel & Madhus Rum & Rooms i Brundby tilbakelegges på fem minutter. Her venter vertskapet Susanne og Hans Christian Hesseldal, og lurer på om jeg har lyst til å spise aftensmad med dem.
Susanne dekker opp et bord i sommerkvelden, med lokale oster som midtpunkt. Jordbær fra egen hage og syltetøy av hjemmedyrkede grønne tomater er velsmakende garnityr. Hans Christian finner fram et par øl, og trekker også opp en flaske riesling. Susanne forteller at i tillegg til jordbærene er Samsø særlig berømt for sin asparges, og for sine kartofler.
— Du skal få smake begge deler innen du reiser herfra, lover hun. Jeg kan derfor, nå i ettertid, bekrefte at berømmelsen til jordbær, asparges og poteter fra Samsø er høyst berettiget.
En norsk prins til Samsø
Både Susanne, som er designer, og Hans Christian, som er i kjøttbransjen, er innflyttere til Samsø. Og fulle av ideer som skal bringe øya framover. For å gjøre det lettere for de 3000 fastboende å kunne dagpendle til jobb i Århus har Hans Christian stilt seg i bresjen for et hurtigbåtselskap.
Han var formann for arbeidsgruppen bak fergeruten, er styrememedlem i Samsø-Aarhus Expressen A/S, og har akkurat kommet hjem fra Bergen med katamaranen Issehoved, som har fått sitt navn etter Samsøs nordligste punkt. Men hvorfor katamaran fra Bergen?
— Vi har kjøpt den brukt, den har gått i trafikk på fjordene rundt Bergen under navnet MS Sogneprins, forteller Hans Christian. Ikke uten en viss stolthet over det initiativtakerne har fått til. Og helt uten hjelp fra kommunen.
— Vi får ikke et øre i kommunal støtte, forteller Hans Christian, og forklarer manglende kommunalt engasjement med et ganske ensrettet næringsliv på Samsø. Landbruket er den desidert viktigste næringen, der storbøndene har behov for et betydelig antall landarbeidere gjennom året. Dersom det blir for enkelt å dagpendle til andre, og bedre betalte, jobber i Århus, frykter bondestanden at det blir vanskeligere og dyrere for dem å få dekket sitt behov for arbeidskraft.
Nå håper Hans Christian & co at et tilstrekkelig antall øyboere velger å bruke alternativet, slik at målet om 60.000 passasjerer i året mellom Aarhus Havn og Sælvig oppfylles.
Fikk dansk golfs miljøpris
Neste dag venter Samsø Golf Klub, en klubb og en bane jeg på forhånd kun vet tre ting om:
- Den har Danmarks vakreste par-3-hull, i følge en kåring i Dansk Golf
- Den har i mange år arrangert eccoturneringen Samsø Pro-Am
- Den fikk Dansk Golfs miljøpris i 2015.
På forhånd hadde Mette Kramer advart mot at jeg ikke skulle forvente for mye, den var tross alt en landsens bane, som hun uttrykte det. Etter å ha spilt sammen med henne på min første av tre runder på Samsø-banen, lærte jeg at den tidligere manageren, nå klubbproen, er utstyrt med en overveldende porsjon beskjedenhet.
Artikkelen fortsetter under bildet
De første sju hullene går i parkmessig terreng på innsiden av klubbhuset, de siste elleve på sjøsiden, der greenene til hullene 8, 10, 15 og 16 ligger helt i vannkanten, med utsikt til Sjælland i det fjerne. Vakker beliggenhet, fint utformede hull og proffturneringer til tross; Samsø Golf Klub har fått mest oppmerksomhet som en bærekraftig golfbane som sparer grunnvann og CO2, og som ikke bruker kunstgjødsel, kun naturgjørdsel.
Slik har det vært de fire siste årene, og visst synes det! Overflatene er nok en anelse mer rufsete enn mange andre steder, med ett og annet ugress voksende på fairwayene. Roughen er knalltøff, og klippes kun når bonden på nabogården skal fylle på med dyrefor. Greenene er gode å putte på. Layouten og beliggenheten er magisk, og gjør banen til en nytelse å spille.
— JEG ER UTDANNET GARTNER, og har alltid drømt om å få drive denne golfbanen helt uten sprøytemidler og kunstgjødsel, forteller Thomas Pihlkjær, head greenkeeper på fjortende året, og min spillepartner under den tredje og siste runden på Samsø (for denne gang).
Thomas peker og forklarer underveis. Ikke bare om hvordan den eller den utfordringen har vært løst på organisk måte. Men også om vindmøllene, som driver pumpene som henter vann fra dammene på hull 1, 4 og 14 fordeler det over gresset gjennom 28 kilometer vannledninger. Tidligere måtte klubben vanne med grunnvann. Men etter omleggingen til økologisk drift er vannkvaliteten i dammene blitt så god at grunnvannet kan spares. Og at de få golfbilene, Samsø er en bane som er lett å gå, drives av solcellepaneler på taket av hver bil.
For den som ikke er opptatt av havutsikt, og som synes ni hull er nok, har Samsø GK også en nihulls Pay&Play-bane med lavere vanskelighetsgrad og lavere greenfee; 75 danske kroner for voksne og 38 for barn. Som omregnet til norske blir henholdsvis 95 og 48 kroner.
Ikke akkurat noen ublu pris, kan vi trygt slå fast. Det er det heller ikke på hovedbanen; 430 norske kroner (340 danske) for voksne, halvparten for juniorer.