NILS JØRGENSEN
For noen dager siden kom jeg til å lese et innlegg på Scangolf om en golfturnering på Vestlandet, og som jeg nå forstår også diskuteres her på Golferen.no. Der skal det ha gått temmelig vilt for seg når det gjelder golfreglene, telling av slag og bruk av provisorisk ball. Dommeren på stedet fikk også sitt.
Nå tror jeg ikke at det står så dårlig til på Vestlandet som denne ganske lange diskusjonen kunne tyde på, for i så fall har det meste av NGFs opplæring sviktet når det gjelder vestlendingene. Og noe slikt faller på sin egen urimelighet.
Likevel kan det være grunn til å se nærmere på slike tilfeller, når man får kjennskap til dem. Golf er fortsatt et spill hvor det påligger den individuelle spiller et ansvar for å følge reglene. I motsetning til hva enkelte tror, er en golfdommer primært en regelekspert, som skal hjelpe spilleren når spilleren selv er i tvil om en fremgangsmåte. Dommeren overvåker ikke spillet, slik det er i lagidretter som håndball, fotball og ishockey, for å nevne noe.
Spilleren er selv sin egen dommer når det gjelder hans eget spill og mulige regelbrudd. Tenk på Suzann Pettersen, som selv opplyste i en situasjon at hun ikke fikk par, men bogey på et hull, for ballen hadde flyttet seg etter adressering. Ingen hadde sett det, men hun visste det og tok konsekvensen av det. I andre tilfeller har spilleren sett at ballen så vidt flyttet seg på greenen, og vet med seg selv at noe har skjedd. Den ryddige spilleren vil avklare en slik hendelse med en dommer.
Det som er skrevet om denne turneringen på Vestlandet er så fjernt fra alt som har med ryddig oppførsel å gjøre, at det er skremmende. Jeg håper da inderlig at folk er mere ordentlige enn som så.
Det som bekymrer meg samtidig, er holdningen fra enkelte når det gjelder golfreglene. Reglene er ikke til for å straffe spilleren, heller ikke for å hjelpe ham, nødvendigvis, men for å avklare hva som er riktig fremgangsmåte. Det er vel ingen idrett hvor det er så lett å jukse som i golf. Det er ingen som passer på spilleren, det er spilleren selv som vet om han har spilt ærlig eller ei, og han skal undertegne på det.
Jeg tenker på en vits jeg så en gang, om en en eldre mann som er ute på golfbanen med en caddie.
«What do you think of my game?» spør mannen henvendt til caddien, hvorpå caddien svarer:
«To be honest, Sir, I prefer golf.»
Slik er det vel også med juksepaver. Kanskje har de det gøy ute på banen, og kanskje tar de med seg en premie, men de har ikke spilt golf.
