Skottlands golfkyst er merkelig lite kjent i Norge

Med gode, raske og rimelige flyforbindelser mellom Norge og Edinburgh, er det enkelt å ta turen til Skottlands golfkyst selv bare for en kort eller lang weekend.

Den 50-60 kilometer lange East Lothian-kysten har 22 golfbaner, som stort sett er åpne hele året. Nesten uansett hvor du befinner deg i East Lothian ser du skilt til én eller flere golfbaner.

Det føles som om banene ligger ved siden av hverandre, kun adskilt med et steingjerde eller en vei. Ligger ikke banene ved havet, så er det aldri langt unna. Dessuten; alle du kommer i prat med her virker fullstendig golfgale.

Og det med god grunn. Golfbanene er mange, og ofte svært kjente. Som den sagnomsuste Open-banen Muirfield, North Berwick eller Gullane 1. Faktisk er East Lothian området med flest baner rangert blant topp-100 på De britiske øyer.

Dessuten kan de skilte med verdens eldste golfbane, Musselburg Links, der vi vet at Skottlands Dronning Mary spilte golf i 1567.

Fem baner på fem dager på Skottlands golfkyst

Vi har valgt oss ut fem baner i prisklasse fra 500 til over 1000 kroner. Vi starter med Archerfield, som tilhører den mer kostbare kategorien. Noe som vises såvel på klubbhuset som på botilbudet og de to golfbanene.

Bilturen østover fra vakre og historiske Edinburgh, der vi startet oppholdet ved å tilbringe en dag, tar en drøy halvtime på gode veier. På den siste biten langs Links Road (A198) fra Musselburg, kjører vi forbi golfbaner i ett sett.

På 1990-tallet ble det investert uhorvelig mye penger for å utvikle Archerfield-eiendommen, som på det tidspunktet var i langt fremskredet forfall. I dag er The Manor House restaurert til fordums storhet. Det er også de gamle tjenerboligene The Pavilions, hvor vi ble innkvartert.

Artikkelen fortsetter under bildet

The Pavilions er blant det bedre vi har bodd på, både målt i standard og i hygge. I tillegg finnes det noen nybygde trevillaer like ved samt et par boenheter nede ved fjorden, begge alternativer som passer for par og mindre grupper.

Klubbhuset er prangende med en utsøkt restaurant, som eneste spisested inne på området. Stedets to golfbaner er en blanding av skogsbaner med klare linkspreg, hvor Fidra-banen er den som ligger nærmest sjøen.

Firth-fjorden er godt synlig fra flere av hullene, og tilstanden er nærmest perfekt. Den flate topografien gjør at spillopplevelsen etterhvert blir av det noe gjentagende slaget.

Greenfee oppgis til 200 pund (2050 kroner) per runde, som må anses å være godt i overkant. Men bor du på stedet, eller er gjest av et medlem, er prisen bare overkommelige 45 pund (460 kroner).

Fem minutters reisevei videre

Etter å ha hullet ut på siste hull på Fidra-banen går turen videre. I dette tilfellet fem minutter tilbake langs Links Road til byen Aberlady og Ducks Inn.

Verten Malcolm Duck er ivrig golfer, lokal representant for Visit Scotland, og kjenner alle i området.  Rommene her er relativt enkle, gangene mange og smale. En meget aktiv og velutviklet bar på bakkenivå og et viden kjent kjøkken gjør Ducks Inn til et trivelig boalternativ.

De to golfbanene Kilspindle og Craigelaw, førstnevnte 150 år gammel, ligger innen gåavstand nede ved fjorden. Dessverre rakk vi ikke mer enn å ta en titt på dem denne gangen.

I stedet ble det en runde påhovedbanen til Gullane Golf Club, Gullane No 1, en av de tre mest anerkjente linksbanene i East Lothian, og vert for Scottish Open i 2015.

Gullane Golf Club har tre 18-hullsbaner under sine vinger, prosaisk navngitt Gullane 1, 2 og 3.

Verken trær eller vann

Alle tre banene grenser til hverandre på en halvøy, og snor seg over og rundt en åsrygg med flott utsikt mot naboen Muirfield GC og over fjorden Firth of Fife. Greenfee  bane nummer 2 og 3 er rundt 500 kroner, og det dobbelte på mesterskapsbanen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Det finnes verken trær eller vann på noen av banene. Hullene går på kryss og tvers, med til dels store høydeforskjeller, så dagens vindforhold har stor betydning her.

De tre banene er alle over 100 år gamle, og lite har blitt endret gjennom årene. Klubben setter sin ære i å holde standarden på spilleflatene lik på alle tre, mens lengde og layout er forskjellig.

Neste dag vies til Longniddry Golf Club i byen ved samme navn, noe nærmere Musselburg langs Links Road. Banen er anerkjent, har en omfattende historie, og er lagt ut i et sterkt begrensende område mellom kystveien og byen. Banen er kort, med par 68, og trang, og kan best beskrives som en skogs- og parkbane med linkspreg.

Avslutning i herlige North Berwick

North Berwick avslutter Links Road, omtrent der hvor Skottlands sydøst-kyst går over fra øst-vest til nord-syd. The Glen Golf Club ligger i den østlige delen av byen, og det meste av banen ligger på en klippe med vid havutsikt fra alle hull.

Til tross for heller tvilsomme værforhold denne dagen, byr The Glen på besøkets største spillopplevelse. Ikke bare er utsikten vidunderlig, men mange av hullene er unike og morsomme utfordringer. Kanskje mest det korte hull 13, et par-3 på rundt 120 meter helt i strandkanten, og med en delvis blind green. I den sterke vinden viser det seg at selv en godt slått 5-wood ender opp bare litt over halvveis.

Klubbhuset til berømte North Berwick Golf Club ligger bare en god Dustin Johnson-drive unna The Glen, mer eller mindre midt i byen.

Her er vi så heldig å få en sen starttid samme ettermiddag. Den japanske makkeren i toballen sliter i vinden, mens eget spill sitter så bra at den alltid smilende medspilleren begynner å kalle oss Mr. Laser.

Banen er en tradisjonell linksbane med ni hull ut, ett på tvers og åtte hull inn mot klubbhuset. Banen er utstyrt med steingjerder, som går på tvers av noen fairwayer, og langsetter andre. Tilstanden og hastigheten på greenene er akkurat så ypperlig det forventes av en bane i dette sjiktet.

Siste natt tilbringes på byens ikoniske McDonalds Marine Hotel. Som får oss til å tenke at det passer bra å låne, og omskrive, Oslo Golfklubbs slagord en stakket stund:

Skottland, et fantastisk sted å være!