Foto: Panorama
For å komme til Sønderjylland kjører du strake veien mot den tyske grensen. Milene forsvinner fort langs motorveien i det flate landskapet.
BARE DE SISTE KILOMETERNE tilbakelegges på vanlig landevei fram til skiltet Gråsten Slot dukker opp. Men turen går ikke til dronning Margrethes sommerresidens, men til naboen Benniksgaard, som kan skilte med aner til 1300-tallet.
Nå er Benniksgaard omdannet til et firestjerners hotell-, konferanse- og golfanlegg ved Flensburgfjorden, kun noen få minutter fra den tyske grensen.
Innviet av enkedronnningen
Hotellet har vokst fram litt etter litt i de gamle bygningene, og er en typisk dansk opplevelse. Når det gjelder golfbanen, er det en litt annen historie.
Enkedronning Ingrid, som døde i 2000, var svensk av fødsel. En gang sa hun til sine golfende prinsebrødre at «bygger dere en golfbane, da vil jeg innvie den».
Så da godsherre Mads Friis mot slutten av 90-tallet bestemte seg for å anlegge en golfbane i det bølgete landskapet ned mot fjorden, var det tid for Dronning Ingrid å stå ved sitt løfte om å være gudmor.
— Enkedronning Ingrid kom gående med sin rullator, klippet over snoren, holdt hoff og stortrivdes i vrimmelen. Planen var at hun skulle være der i én time, det ble tre og en halv time, minnes Friis.
Da Friis etter noen år kunne konstatere hvor dyrt det egentlig var å drive en golfbane, tok han like godt og solgte den.
— Jeg er nok en blant veldig få personer som har gjort fortjeneste på en golfbane, konstaterer han.
Det klarte ikke den nye eieren, som gikk konkurs. Etterhvert endte golfbanen hos flykaptein Jens Enemark. Han og kona Bettina hadde tidligere bygget, og tjent godt på, en racingbane i Tyskland.
De hadde tenkt å pensjonere seg og leve på pengene fra tysklandssalget. Men fristelsen til å satse på golfbanen ble for stor. Og til tross for null erfaring fra golf, lyktes de.
Naturreservat
Golfbanen ligger i et svært kupert naturreservat med mange små innsjøer og dammer formet under istiden. Hullene har derfor ganske enkelt måttet følge naturen.
Utbyggeren fikk ikke lov å flytte noe jord som lå dypere enn 40 centimeter under overflaten. Resultatet er blitt en meget variert parkbane, som går oppover og nedover, og med mange små dammer i spill. Og med utsikt mot fjorden fra hele 16 av utslagsstedene.
Det er en variert, vakkert og krevende der man gjerne kjører golfbil eller leier en av de ti golfscooterne Jens anskaffet med tanke på både gjestespillere og eldre meldmemer.
Fortsatt hviler det noe kongelig over det hele. Da Friis solgte banen var det med en klausul om at prinsene skulle få fritt spill. Som er noe Enemarks har videreført.
ENKEDRONNINGENS BROR, PRINS BERTIL av Sverige, var en velsett gjest på banen. Også de danske prinsene påtreffes nå og da på banen, dronningens sommerslott er jo like i nærheten. Noe kronprins Frederik var veldig glad for her forleden. Dronningen har en golfbil som hun kjører runde med i slottets hage.
En dag ble golfklubben oppringt fra slottet. Prins Frederiks sønn hadde lånt golfbilen, og kjørt ned i en dam. Så de ville gjerne låne en ny på golfklubben.
Enemarks sønn tok en av klubbens golfbiler og kjørte den på landeveien og gjennom landsbyen til slottet, med Jens som eskorte i en vanlig bil.
Superbillig øl og brennevin
Det er bare noen minutter fra Benniksgaard og over grensen til Flensburg. Byen var en gang romhovedstad, og gjorde blant andre Hansen-etiketten berømt. I dag er byen sentrum for grensehandelen med superbillig øl og brennevin. 72 bokser øl for 160 kroner lokker både dansker og svensker over grensen.
Tilbake i Danmark igjen finner vi et par golfbaner rundt Gråsten. Men vi følger grensen vestover til Tønder, dit vi er blitt lokket av et konsept med golf og gourmet. Golfbanen er som ventet en åpen parkbane lagt ut på flat mark.
Halvparten av hullene er rette hull kantet av treklynger, og der små dammer og grøfter på langs og tvers utgjør hinderne. Et par av hullene er smalere inne i et skogsparti, men i det alt vesentlige er dette bane for driveren. Sammenlignet med Benniksgaard er den mindre krevende, og bra som en omstilling for prøvelsene som venter.
Etter runden kjører vi inn i den lille landsbyen Møgeltønder, like forbi Schackenborg slott, som lokalbefolkningen renoverte og pusset opp, og ga til Prins Joachim som bryllupspresang. Joachim hadde slottet som bolig fra 1995 til 2014, da han flyttet til København. Noen meter inn i den brosteinsbelagte slottsgaten finner vi naboen Schackenborg Slottskro. Med hotell og gourmetrestaurant, og med prinsen som en av eierne.
Kroen fikk sin bevilgning allerede i 1687, og en kveld her er uforglemmelig. Fireretters-middagen byr på smaker fra gåselever og trøffel til malle, dansk svinefilet ballontine (rullade) og australsk portvin til posjert ananas. Frokosten neste morgen serveres naturligvis ved bordet, ingen frokostbuffet her, takk!
Slottskroen samarbeider med golfklubben, og tilbyr overnatting ved spisesalen og i hus på eiendommen. Tønder er også et bra sted å stoppe for bobiler og deg med campingvogn. Golfklubben har egen bobilcamping helt inntil banen, og det finnes flere baner i nærheten om du ønsker å variere golfen.
Sort sol
Like utenfor Tønder opplever vi skuespillet som har hatt slik suksess de seneste årene. Sort sol kalles naturfenomenet. Noen uker om våren og høsten samles opptil en million stær på en liten flekk i myrlandet på vei enten til overvintring eller på vei tilbake til en sommer i Norden.
Artikkelen fortsetter under bildet
I løpet av en halvtimes tid ser vi fuglene ankomme i ulike grupper, som hver består av fra et tusentall til noen hundre tusen fugler. Etter en stund dykker gruppene ned, og slår de seg sammen i en lund. Deretter opp i luften igjen i formasjon. I følge vår guide var det på det meste 800.000 fugler i de formasjonene vi så. Det så mest ut som en gigantisk bordduk som svevde mot himmelen, fram og tilbake over trær og jorder.
Nordover Sønderjylland
Fra Tønder kjører vi nordover via Esbjerg till Fanø, øya som var adelens lekeplass og sommerparadis i begynnelsen av 1900-tallet. Planene var å bli et luksusparadis på linje med Cannes og Trouville.
Det ble bygget noen store kurhotell mellom golfbanen og stranden. Rike familier fra Wien, Hamburg, Dresden, St. Petersburg og Købehavn oppførte store praktvillaer på øya. På 1920-tallet kom rederfamilier og industripamper til en sommertilværelse som ligner mye på livet i tv-serien Badehotellet.
Slik beskrev en av hotellets tjenestejenter livet i et brev i 1922:
«Kurhotellet var fornemt og pompøst med den store kursalen med fløy ut mot havet og stor balkong. Et 10-mannsorkester spilte til middag hver kveld. Spesiell påkledning var påkrevd. Til middag klokken 19.00 på hverdager skulle herrene ha smoking og på lørdag var det kjole og hvitt. Damene var iført flotte rober med diadem. Det var som i Tusen og en natt. Jeg husker en lørdag da en meget velhavende herre kom til middag kun iført smoking og inspektøren nektet ham adgang grunnet ukorrekt påkledning.»
Bilfergen mellom Esbjerg og Fanø tar bare 12 minutter. Et par minutter senere har vi kjørt rundt og parkert ved første tee på Danmarks eneste ekte linksbane, golfnostalgikerens store drøm.
Bak oss ligger hotellene, sommerleiligheter, kilometerlang sandstrand og Vesterhavet. De gamle husene har fått selskap av hypermoderne villaer. Enkelte til og med de halmtak, som stikker opp mellom sanddynene. Dette er en velbeslått del av Jylland.
- På jakt etter hotell i Danmark (eller i nærheten)? Ta en titt på disse hotelltilbudene (sponset lenke).
Mellom og over sandynene
Golfbanen strekker seg ut mellom, og iblant over, sanddynene. Går vi opp på en dynetopp ser vi bare ett eller to hull om gangen, til tross for at hullene ligger nær hverandre. Vi spiller mellom dynene, og iblant over dem med blinde slag mot et lite stykke fairway eller en inneklemt green.
Mange teesteder ligger oppe på en dyne, med fairwayen litt lenger borte mellom andre dyner. Ofte er det smalt, landningområdene er ikke spesielt store. Men med klassisk linksspill med lave utslag med god rull kan man få bra betalt.
Artikkelen fortsetter under bildet
Dette er en golfbane som naturen har skapt med litt hjelp av Donald Dunlop, som la ut de første ni hullene i 1901. Og banen ser i prinsippet lik ut i dag. Her er det ikke behov for bunkere, det rekker mer enn nok med alle sanden som finnes utenfor fairwayene.
Høyt gress og lyng vokser frodig, og dekker de små fordypningene mellom sandpartiene, og vokser ofte også et stykke opp på sanddynene. En ball som havner her er veldig ofte også en mistet ball. Flere steder minner det om irsk links, andre steder enda litt røffere, som en gammel walisisk naturbane.
Fanø er en bane der det er lett å drømme seg 100 år tilbake i tiden. Til den gangen det ikke fantes pegger. I stedet stod det hvite trebokser på hver tee, en med sand og en med vann, og den ti år gamle caddien tok en neve sand, dyppet den i vann og formet en sandpeg til spilleren. Og spillerne hadde flotte klær og hadde mens deres damer hadde hvite bluser, lange kjoler og parasoller da de dukket opp med piknikkurven ved siden av greenen.
Etter hvert eneste av våre tidligere besøk på Fanø har vi tenkt at «hit vil vi tilbake!» Og det kjennes på samme måte i dag. Ja faktisk, vi kunne tenke oss å ta hele reisen på nytt om ikke så lenge.
Les mer: Visit Denmark Sydjylland
