Kwazulu Natal-provinsens offisielle golfwebside www.golfkzn.co.za er et godt sted å begynne planleggingen av en golfreise med utgangspunkt i zuluenes hovedstad, Durban.
Nettsiden gir deg informasjon om alle de 74 golfbanene i Kwazulu Natal, samt forslag til hvor du kan bo og hva annet enn golf du kan gjøre, forslag til bosteder og annet.
Med bare én uke til rådighet høsten 2017 var Golferen svært takknemlig for all hjelpen fra provinsens golfsjef. Mike McNamara viste seg å være et oppkomme av kunnskap og tjenesteyting.
Konsentrerte oss om zuluenes nordkyst
Vi valgte å fokusere på golfmulighetene langs kysten. Valget stod mellom de 100 kilometerne med golfkyst sørover fra Durban eller de 100 kilometerne med golfkyst nord for millionbyen.
Valget falt på det siste alternativet. Blant annet fordi det gir enklest og raskest tilgjengelighet fra Durbans internasjonal flyplass, som ligger to-tre mil nord for Durban by. Det blir for øvrig aldri feil å heller velge sørkysten. Golftilbudet der hevdes å være like bra.
Det tar en times tid å fly hit fra den store OR Tambo-flyplassen i Johannesburg. Durbans internasjonale flyplass er oversiktlig, og det enkelt og greit å komme seg til bilutleiefirmaene. Og enkelt å ta seg derfra ut motorveien som går nordover og sørover kysten.
Skotsk stil på gammel sukkerplantasje
Første stoppested befant seg cirka 40 kilometer nord for flyplassen. Prince’s Grant viste seg å ikke være så veldig lett å finne i mørket.
Det tok noen runder i lokalområdet, et par rundkjøringer og noen kilometer på en grusbelagt anleggsvei før billyktene lyste opp porten inn til området. Prince’s Grant var tidligere en stor sukkerplantasje, som nå er omgjort til en 18-hulls golfbane og boliger for fastboende og feriegjester.
Villaene og de mindre leilighetsbyggene ligger spredt rundt på området. Med resortens lodge som et samlende, staselig bygg i gammel skotsk stil.
Lodgen har sju suiter med navn etter kjente skotske baner som Troon og Turnberry samt sportsbar, restaurant og øvrige klubbhusfasiliteter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Etter en usedvanlig god middag, og dertilhørende drikke krever over 30 timers reisetid fra Oslo, med flybytter i Paris og Johannesburg, sin pris; det er bare å kræsje i bingen.
Duren fra greenkeepernes gressklippere blir en tidlig vekkeklokke neste morgen. Det er bare å trekke fra gardinene og nyte synet det ugjennomtrengelige mørket hindret kvelden før. Utslagene til hull 1 og 10 befinner seg rett utenfor og under vinduene. Og der banen slutter begynner Det indiske hav.
Inspirert innser vi at det nå bare er to ting på agandeaen: Frokost og golf. Vi skal spille med direktøren selv, Roelf Du Toit.
Banen er designet av den sørafrikanske banearkitekten Peter Matkovitch, som har et 20-talls blant de beste banene i Sør-Afrika og Mauritius på CV-en.
Her har Matkovitch skapt en utsøkt dramatisk kupert parkbane i linkstil med ondulerte fairwayer. Særlig hullene 2, 3 og 15 byr på mye dramatikk.
Det er stedvis et stykke fra green til neste tee, og det er meget varierte hull, der de aller fleste er morsomme å spille. Mange anser hull 15 som banens signaturhull. Det er et praktfullt par-5-hull med høytliggende utslag til en fairway i slak dogleg venstre.
Fra utslagsstedet er det fri utsikt utover Det indiske Hav, der bølgene bryter mot stranden mens hvalene leker der ute på denne tiden av året: Dette er et av de vakreste hull vi har hatt gleden av å spille.
Faunaen byr på myriader av fugler, apekatter og slanger. Hull 3 regjeres faktisk av en to meter lang kvelerslange. Vi fikk et lite glimt av den, selv om Du Toit mente 22 celsius var noe for kjølig til at den ville bli liggende i hele sin lengde.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
20 minutters kjøring sørover
Kursen settes deretter mot Zimbali Lodge and Resort, ved byen Ballito, rundt 20 minutters kjøring sørover fra Prince’s Grant.
Resorten er enorm og av meget høy klasse. Den kanadiske Fairmont-kjeden, som driver anlegget, har imidlertid planer om å doble størrelsen.
Hotellet her passer inn i eiernes luksukonsept. Blant annet med et enormt bassengområde på forsiden, som ser ut til å gli over i Det indiske hav.
Sju restauranter og barer gir nok av valgmuligheter, og rundt hotellet er det golfbane og vakre, trygge jungelstier helt ned till den hvite sandstranden. Området er faktisk så stort at det er fem kilometer fra porten til hotellet.
Banen ligger, overraskende nok kanskje, i stor grad i åpent lende. Den amerikanske banearkitekten, og tidligere storspilleren, Tom Weiskopf gjort en superjobb med å få frem en passe kupert, variert, stedvis meget vakker og utfordrende parkbane.
Her er det nok busker og vannhindere til at beholdningen av golfballer virkelig får gjennomgå, og til slutt må erstattes med nye. Det er dessuten Ikke tilrådelig å lete etter bortslåtte baller i buskene her. Der råder skapninger du helst ikke vil utfordre.
Bare ti minutter til Umhlali Country Club
Umhlali Country Club ligger kun 10 minutter unna Zimbali, gjennom byen Ballito og så over på den andre siden av motorveien.
Innkjøringen og klubbhuset virker lovende. Mottagelsen er som sedvanlig hyggelig, og ikke lenge etter ankomst er vi på første utslag. Golfbanen er designet av samme designer som Prince’s Grant, Peter Matkovich.
Matkovich har vært mindre heldig med denne banen, et inntrykk som sannsynligvis er påvirket av at tilstanden på fairwayer og rough var av noe lavere kvalitet enn på de øvrige banene. Greenene, derimot, var supre, raske og jevne. Banen er en blanding av park- og skogbane, og moderat kupert i naturvennlige omgivelser.
Golf i zuluenes hovedstad
Mount Edgecombe Country Club ligger omtrent midt i en av Durbans forsteder med to 18-hullsbaner i ganske flatt lende i typisk engelsk parkbanestil.
Området både innenfor og utenfor portene er i ærverdig, amerikansk sørstats-stil. Mens gatenavnene bærer bud om beundring for berømte baner i USA: Pinehurst, Greenbrier, Merion med flere.
Golfbanene er prosaisk navngitt Course 1 og Course 2. Course 1 ble opprinnelig anlagt i 1936. På 1990-tallet ble det besluttet å utvikle et boligområde rundt den første banen. Samtidig ble det besluttet å oppgradere banen samt å anlegge en bane til.
Hver bane betjenes av hvert sitt klubbhus med én sentral proshop. Alt fremstår som trivelig og velstelt. Området er relativt flatt og lett tilgjengelig mens, banene er veldesignede parkbaner med en rekke vannhindere.
Vi bor to netter på trivelige Kingfisher Lodge, som ligger tre minutter i bil fra innkjørselen. Og med flott utsikt over en av innsjøene til Course 1.
Klassisk avslutningsbane
Durban Country Club er et ikon i sørafrikansk golf, og har har vært rangert blant de 100 beste banene i verden i flere tiår.
Durban Country Club har to golfbaner. Hovedbanen samt Beachwood Golf Club, som ligger et stykke nord for hovedbanen. Beachwood, som ble kjøpt av Durban Country Club på 1990-tallet og oppgradert til topp standard, er et fullverdig alternativ til hovedbanen.
Hovedbanen ble anlagt i 1922, og lite har endret seg. Området den ligger i begrenser ytterligere endringer, og banen har derfor et gammeldags preg over seg. Noe som på ingen måte er ment negativt; det er noe befriende med eldre baner som har beholdt sitt opprinnelige preg.
Sanddynene kranser fairwayene i god, gammel og ondulert linksstil. Omfattende trerekker definerer spillekorridorene på en flott måte. Her bør du ikke ta fram driveren på de første, og kanskje trangeste, hullene på banen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Dette er en bane som straffer de uvørne, og belønner de tenkende og rettslående. Siden banen ligger nær Det indiske Hav blir vinden også en vesentlig faktor her. Spesielt på de hullene som ligger nærmest havet.
Spilleområdene er velstelte og greenene raske, som seg hør og bør på en bane med slik en fornem historie. Som du også fornemmer i klubbhuset under lunsjen, som akkompagneres av en god og kald tørsteslukker.
Totalt sett er servicen og maten fortreffelig alle stedene vi oppsøkte. Mens greenfee på 200 til 300 kronber neppe er egnet til å skremme noen.