NÆRKONTAKT MED FJELLENE: Fra de aller fleste hullene ser du Tysklands høyeste fjell, Zugspitze, fra Golf Club Garmisch-Partenkirchen. Og enkelte ganger sikter du direkte mot det på utslaget. Som her på hull 14.
SE VERDEN LITT FRA OVEN: Gondolbanen tar deg til toppen av Zugspitze. Fra 2962 meters høyde har du god utsikt mot Garmisch-Partenkirchen og resten av verden der nede.
DIRNDL: Den tyske bunaden, dirndl, ser du en del av i Garmisch-Partenkirchen. Men mest i butikkenes utstillingsvinduer og på reklameplakater.
Etter så mange nyttårshopprenn foran TV-en forbinder vi for all tid Garmisch-Partenkirchen med skihopping.
Og da vi kjører inn i den lille dobbelbyen merkes det at vi står på dørstokken til Alpene.
Visst er det bayersk, men bebyggelsen minner om Østerrike med malte bilder på fasadene, fargerike blomsterarrangementer og dirndler og lederhosen i motebutikkenes vinduer.
Vi ser også en og annen gå i traktens tradisjonelle klesdrakt også til hverdags, og på søndagene ser vi utallige kledd i folkedrakt på vei mot kirken.
Da vi neste morgen ser ut gjennom vinduet fra hotellrommet lyser snøen hvit på Zugspitzes nesten 3000 meter høye iskappe. Og vi klarer ikke motstå fristelsen til å ta gondolbanen dit opp.
Höfl-Riesch, Neureuther og Neuner
Det har kommet en del nysnø, og prepareringsmaskinene jobber for fullt med å pakke snøen slik at ikke skiheisene blir skadet av snøskred. Ellers er skiområdet folketomt.
Sesongen sluttet i april, og om sommeren kommer turistene hit bare for å se verden ovenfra. Et par turistgrupper (blant de 500.000 årlige besøkende) rusler omkring med rykksekker og kameraer, og spiser deretter lunsj i solsteken på restaurantens terrasse.
På vei tilbake mot byen passerer vi skiområdet der Maria Höfl-Risech og Felix Neureuther har blitt alpine skistjerner i verdensklasse. Og vi aner sporene der Magdalena Neuner vokste opp til å bli en av verdens beste skiskyttere. I dag har hun lagt bort skiene og geværet, og ses for det meste promenerende med barnevogn med den nyfødte datteren Verena.
Mens vi jo kom til Garmisch for å spille golf …
Forbausende flat
Selv om vi er i alpelandskap er det bare små høydeforskjeller på golfbanen. I begynnelsen er den helt flat i vakkert sommerlandskap med løvtrær mellom hullene og blomstrende sommereng som rough.
Og hele tiden med nærkontakt til fjellene. På noen utslag sikter vi direkte mot Zugspitzes melisdekkede topp.
På de siste ni øker dramatikken med noen slag lett nedover og en del hindere med rennende vann, som er like klart som det du har i vannflasken i bagen. Og antageligvis også fullt drikkbart.
Banen er velholdt med fine fairwayer og overraskende kjappe greener. Og også typisk tysk med lange hull, som krever stabile ferdigheter med driveren.
Etter runden er vår golfgjeng enig i at det var en aldeles utmerket bane å begynne, eller avslutte, vår reise gjennom Alpene.
OL 36 har skylden
I klubbhuset etterpå forteller de lokale medlemmene hvordan de to byene Garmisch og Partenkirchen ble til én.
Da Tyskland skulle arrangere vinter-OL i 1936 var byene hver for seg for små til å få arrangementet. Derfor tvang Berlin dem til å gå sammen.
Men helt sammenslått ble de aldri. Her er det to av nesten alt når det gjelder offentlige tilbud. Og innbyggerne er nøye med å påpeke om de tilhører Garmisch eller Partenkirchen.
Mens for eksempel den ukeslange ølfestivalen arrangeres i Garmisch i juli og i Partenkirchen i august.
Derimot er den store MC-uken felles. Den første helgen i juli fylles byen med 35.000 bikers, som hovedsakelig kjører BMW.
Om det ikke var fordi vi bare var på gjennomreise, hadde vi ellers mer enn gjerne brukt to dager på vandringer i byens omgivelser.
Se også:
Golf Club Garmisch-Partenkirchen hjemmeside
Garmisch-Partenkirchen offisiell hjemmeside
