Vi i villa

— Jeg tar den, det er sikkert maten!

Jeg reiser meg fra solsengen og småløper gjennom stuen idet dørklokken gir fra seg enda et klemt. Terrakottaflisene kjennes deilig kalde under føttene.

— Seu jantar, senhora!

Budet fra Trattoria de Quinta, take-away restauranten over veien, smiler bredt mens hun balanserer dagens middag på den ene armen og roter i forklelommen etter en penn med hånden på den andre.

— Obrigado, svarer jeg på mitt beste portugisisk, mens jeg tar i mot den lille stabelen av elegante matbokser.

Men fordi mitt vokabular stort sett begrenser seg til dette ene ordet – takk – så ender konversasjonen der. En signatur, et smil og et vink, så er hun borte igjen.

Tilbake ved bassengkanten setter vi oss ned med italiensk tortellini og portugisisk rødvin, mens vi spiller de 18 hullene på San Lorenzo om igjen.

Portugals beste

Min «reisebibel» Rolex Golf Guide har rangert San Lorenzo, eller Saõ.Lourenço som den egentlig heter, som Portugals beste bane. Først og fremst på grunn av beliggenheten og banearkitekt Joseph Lees kreative design.

For de arkitektskapte vanskelighetene, i samarbeid med naturens egne utfordringer, gjør sterkt inntrykk.

Som på hull 6; et 365 meter langt par-4-hull som kaster seg ut fra en pinjekledt åskam, ned på en romslig slette som trekker mot venstre der den forvandles til et smalt grønt belte mellom lagunen og sandbanken mot Middelhavet på den ene siden og den bratte skrenten opp mot pinjeskogen på den andre.

San Lorenzo har alt: grådige pinjetrær, ballslukende vann, velplasserte fairwaybunkere, et flott klubbhus, postkortutsikt til Middelhavet og pastellfargede drømmevillaer med høy kjendisfaktor langs fairwayene.

Nesten som hjemme

Monte da Quinta Club består av 178 rekkehus og villaer. De er alle privateid, men når eierne ikke bruker huset selv, velger de fleste å leie ut.

Å bo i en villa eller et town house (rekkehus) på Monte da Quinta Club føles nesten som hjemme.

Riktig nok har vi verken svømmebasseng, døgnåpen resepsjon, hushjelp eller spa med sjokolademassasje(!) hjemme i Oslo, men et feriehus føles likevel hjemmekoselig sammenlignet med et hotellrom, uansett antall stjerner.

I feriehuset «vårt» krøller vi oss opp i sofakroken med en god film og fyr på peisen, tilbereder egne favoritter på velutstyrt kjøkken, med selvplukkede råvarer fra det lokale supermarkedet, akkurat som hjemme.

I tillegg tar vi gjerne en dukkert i eget basseng eller benytter oss av spa, restauranter, butikker og andre fellesgoder. Stranden og alle typer vannsport er heller ikke langt unna, men det er golfbanene som frister mest; mange og varierte baner, som alle ligger mindre enn en times kjøring vestover langs Algarve-kysten.

Neste bane

Det tar oss ikke mer enn et kvarter å finne frem til Vale do Lobo Ocean, et stort golfanlegg som var blant de første utbyggingene på kysten.

Vi rekker å spille både bane 1, bane 2 og bane 3 før vi lukker ytterdøren bak oss og vrir om nøkkelen til nummer 18 i Monte da Quinta Club for siste gang.

Om vi noen gang kommer tilbake? Jeg håper det. Selv om en av fordelene med å leie fremfor å eie nettopp er at du kan reise til fremmede steder, smake på forskjellige kulturer, treffe nye mennesker og spille uprøvde baner. Hver gang.

Se også:
Monte de Quinta Club
San Lorenzo Golf Course
Golf på Algarve