Den viktige debatten golfforbundet ikke tar

Foreningen Norske Golfbaner (FNG) hadde sin årlige konferanse på Thon Hotell Gardermoen nå i februar. En offensiv konferanse med internasjonale foredragsholdere, og med mange av de største og mest engasjerte klubbene på plass.

Golfpresident Marit Wiig holdt det første foredraget. Der var temaet klubbenes økonomi, eller skal vi kanskje heller si: Manglende økonomi. 

Lett å like golfpresidenten

Marit Wiig er en golfpresident det er lett å like. Skikkelig, troverdig, strukturert og mye annet som gjør henne til en sympatisk person. Dessverre er det ikke disse egenskapene Golf-Norge trenger mest. En idrett som har mistet medlemmer seks år på rad, og snart har spart seg til fant, trenger noe mer. Ingenting av det Wiig sier er feil.

Det er det hun ikke sier som er problemet. Hun presenterer mer av det samme som forgjengerne har sagt. De som har vært med en stund, kunne huket av det meste av det hun sa på ti år gamle forbundsdokumenter. Heller ikke Wiig setter fokus på de to største utfordringene i golfsporten: Markedsføring og rekruttering av barn.

En annen sak, som hun heller ikke møter klubbene på, er debatten rundt greenfeeoverenskomsten. Utfordringene knyttet til medlemmer som finner det rimeligere å melde seg inn i en postkasseklubb, og heller shoppe seg til lavest mulig greenfee de få gangene de spiller, er store. FNG er inne på noe svært viktig. En golfrunde koster mer å produsere enn prisen som blir betalt av ikke-medlemmet.

Postkassemedlemmene sponses av fellesskapet 

Fullt betalende medlemmer sponser med andre ord de som ikke er medlemmer. Altså gjestespillerne. Jo mer denne oppfatningen sprer seg uten at det blir tatt grep, desto mer blir banenes økonomi skadelidende. Egentlig finnes det bare tre veier å gå. Dagens golfere må bruke mer penger på idretten sin, det må rekrutteres flere nye slik at de faste kostnadene kan deles på flere, eller golferne må leve med en gradvis nedtrapping av kvaliteten. 

Golfpresidenten  og hennes stab i forbundskontrene kan jobbe så mye de orker med momskompensasjoner og annet, men kommer ikke utenom å ta tak i de virkelig store utfordringene.

Problemet er imidlertid ikke Marit Wiig. Hun er valgt av de klubbene som fremdeles gidder å komme på Golftinget. Om det er mangel på kunnskap, mot eller engasjement vites ikke, men med få unntak stiller klubbens utskremte ingen  av de spørsmålene som burde vært stilt. I stedet vedtar de oppskriftsmessig virksomhetsplaner med hårete mål og påtagelig lite konkrete virkemidler.

Fremtiden skapes, den vedtas ikke!

Cirka halvparten av klubbene var verken på siste golftinget eller på FNG-konferansen. Det diskvalifiserer dem fra muligheten til å klage. Men dere andre lurer kanskje på hva slags kritiske spørsmål Marit Wiig fikk hos FNG? Kort oppsummert: Ingen.

Det er påfallende hvor stille det er i en idrett som så til de grader har behov for engasjement og drastiske endringer. Det er mye meninger på kammerset, men de blir ikke samlet til en felles kraft.

Selv skulle jeg avslutte konferansen med foredraget Hva skjedde egentlig med golfen? Mitt foredrag var en refs til nettopp det manglende engasjementet. Feil målgruppe selvsagt, da klubbene som kommer på FNG-konferansen ikke sover i timen. Men Golf-Norge sett under ett er for veike etter min mening. Hvorfor krever dere ikke mer når dere har golfpresidenten i salen? Hvorfor gjør dere ikke mer for å engasjere klubbene som ikke er der, samle dere og få en felles, krevende røst?

Det var mye som gledet meg på konferansen. En toneangivende og fremoverlent klubb sa «hvorfor bruker vi ikke 25 millioner av NGF sitt budsjett på cirka 58 millioner på markedsføring? Samordnet og proff markedsføring vil gi oss kunder. Vi skal sørge for ivaretakelsen av dem.»

Slike summer er ikke frontet tidligere, og jeg føler at noe er i gjære. Magefølelsen min sa at det er lov å håpe. Golfforbundet må tenke helt nytt, og ta ansvar for dramatisk løft i PR og markedsføring av denne fantastiske idretten. Magefølelsen min har dessverre ofte tatt feil, men jeg fortsetter å håpe.

Workshop ga godfølelse

Det andre som ga meg godfølelse var en workshop hvor gruppen jeg var med i diskuterte hvordan vi skulle få barna inn i idretten. Først gikk det litt tregt, men så løsnet det. Mange svært gode forslag kom opp, og André Jåtog i Bærum GK har jo flere ganger vist at det nytter å satse på barn. Slik kompetanse bør hentes inn av NGF.

FNG skal ha ros for seminaret. De har troen på at det må være mulig å få mer fart, og de tør å være selvkritiske. Det er altfor få klubber som er der, dessverre. Men det må det være mulig å gjøre noe med.

DA JEG KJØRTE HJEM FRA GARDERMOEN ETTER TO DAGER var jeg faktisk optimistisk. Jeg tror nøkkelen ligger i å reformere NGF, og jeg tror klubbene begynner å se det.

Jeg synes ikke det har skjedd allverden det siste året, ærede Golfpresident, men jeg er sikker på at du kan bedre. Det er klubbene som er sjefen din, og hvis de våger mer, står samlet og engasjerer seg mer er det mulig å komme seg opp av grøfta. Du overtok et parkert forbund, og du har hatt et år på deg til å stake ut kursen. Golf-Norge tåler snart ikke mer uten at det blir en endring …