Newzealenderen tar sin første major med en fryktløs birdie på 18. hull og slår Cameron Young med ett slag i den 154. utgaven av The Open Championship.
En aggressiv avslutning på 18
Royal Birkdale er kjent som en nådeløs test for verdens beste ballstrikere, men søndagens utgave ble definert av én putt – og besluttsomheten bak den.
På 18. tee sto Fox likt med lederen i klubbhuset, Cameron Young, på ni under par. Foran ham ventet ukens klart tøffeste hull: det spilte mer enn ett slag over par i snitt og ga bare en håndfull birdier. Arrangørens scoringsdata viste at 18. hull til sammen lå mer enn 160 slag over par for mesterskapet – en tydelig ramme for hva som skulle komme.
Fox, som med en delt banerekord på 62 lørdag hadde slettet Sam Burns’ ledelse etter 54 hull, blunket ikke. Søndagens 68-runde var drevet av fire birdier på de siste seks hullene, men alt kulminerte i den offensive strategien på det siste. Som han senere fortalte i intervjuer med R&A, sa han til caddie Dean Smith på tee at de skulle «angripe» – og leve med konsekvensene.
Konsekvensen ble umiddelbar golfhistorie. Fox fant midten av fairway, angrep en flaggplassering bak/høyre med et presist jern – og rullet i en putt fra rundt 12 fot (omtrent fire meter). Tidsbruken var målt til omtrent 30 sekunder fra oppstilling til treff, helt i tråd med hans kjappe rutine. Ifølge turneringsrapporter fra The Open og flere kringkastere var putten rundt 12 fot; noen oppga den nærmere 10 fot. Alle var uansett enige om det eneste målet som telte: ett slag bedre enn Young.
Youngs nærmiss
For Cameron Young ble det nok et smertefullt nærmiss i en major. Amerikaneren leverte en glitrende avsluttende 64-runde, men med bogey på 18 – flekken som til slutt skilte ham fra et omspill. Fox, i siste gruppe og fullt klar over tallet å slå, utlignet til ni under på 17 før han avgjorde på 18.
Historisk for New Zealand
Seieren runger langt utover Royal Birkdale. Fox er bare den andre newzealenderen som vinner The Open, etter Sir Bob Charles’ triumf i 1963 – et nytt høydepunkt i en stolt, men glissen major-historie for en rugbygal nasjon som stille og rolig har fostret golfspillere i verdensklasse. Hjemme i New Zealand sto fans opp før daggry mandag for å se de siste hullene, og nasjonale medier og profiler landet rundt hyllet et veiskille for sporten, slik det ble omtalt av AP News.
Pengene, rankingen og veien videre
Økonomisk var det en uke som endrer karrieren. Med R&A som igjen økte totalpotten i år, ble vinnerutbetalingen for Fox rapportert til omtrent 3,2 millioner dollar – nok en bekreftelse på at The Open løfter seg i takt med de øvrige majors og økonomien i herregolfen. Forretningspresse og tour-analytikere pekte raskt på utslaget for verdensrankingen, fritak fra kvalifisering til alle fire majors de neste fem årene og en langvarig Open-fritak som strekker seg inn i midten av 50-årene.
Utstyret som leverte
Også utstyrsnerdene fikk sitt. Spesialiserte sider trakk frem at Fox brukte en ikke-lansert Srixon-prototyp av driver og jern – Birkdale ble en levende testarena for en ny produktgenerasjon. Som påpekt blant annet av Golf Monthly, har kombinasjonen av hardwaren, hans tradisjonelt sterke driving og forbedrede wedges allerede gitt triumfer på både PGA Tour og DP World Tour de to siste sesongene – et forvarsel om dette gjennombruddet.
Bildet som blir stående
Likevel er det ett bilde som brenner seg fast: Fox, sønn av All Blacks-legenden Grant Fox, som løfter Claret Jug mot grå Lancashire-himmel før han deler en følelsesladet videosamtale med den lille familien som fulgte fra USA – og tar en etterlengtet slurk fra golfens mest tradisjonsrike trofé. Som analyser på tvers av golfverdenen påpekte, er årets Champion Golfer of the Year en verdig vinner: en seinblomstrende, verdennomreisende tour-veteran hvis tempo, angrepsvilje og stål under press ga The Open akkurat den søndagen turneringen lever av.
På en bane som straffet de forsiktige, vant Ryan Fox The Open på den måten mesterskapet alltid helst vil bli vunnet: ved å gå løs på banens hardeste hull – og slå det midt i fleisen.
