Økende tap, usikker finansiering og uro blant spillerne nærer snakk om et skjebnevalg for den saudi-støttede ligaen.
Bakgrunnen: En dyr snarvei til relevans
Siden oppstarten i 2022 har LIV Golfs premiss vært enkelt: bruke penger nå for å kjøpe relevans senere. Omfanget av pengebruken er ikke lenger spekulasjon. Regnskap fra LIVs britiske selskap, som driver virksomheten utenfor USA, viser tap på rundt 462 millioner dollar i 2024 alene, og løfter samlede tap utenfor USA til over 1,1 milliarder dollar på få år. Front Office Sports og andre bransjemedier, med utgangspunkt i disse tallene og kapitalinnskudd fra Saudi-Arabia, anslår at Public Investment Fund (PIF) allerede har forpliktet om lag 5 milliarder dollar til LIV – med utsikter til over 6 milliarder innen sesongslutt.
Tegn til innstramming hos PIF
Store underskudd betyr i seg selv ikke snarlig kollaps – nystartede sportsligaer tåler ofte mange år med røde tall i jakten på publikum, medieavtaler og sponsorer. Det som uroer folk på innsiden, er kombinasjonen av disse tapene og signaler om at Saudi-Arabias statlige fond revurderer hvor mye mer det vil garantere.
Bloomberg Law meldte nylig at LIV har startet beredskapsplanlegging for en mulig konkursbegjæring i USA dersom ny finansiering uteblir, med henvisning til kilder med kjennskap til saken. Dette er ikke bekreftet av LIV eller PIF og må behandles som ubekreftet. Likevel passer det inn i et bredere bilde i forretningspressen: at touren er under press for å gå fra politisk prosjekt til kommersielt produkt. En påfølgende analyse i Forbes beskrev forhandlinger om en ny finansieringsavtale der konkurs var på bordet som ett scenario – et tegn på hvor brutale valgene kan bli dersom PIF strammer inn.
Offisielle forsikringer – og advarsler i regnskapene
Offentlig fastholder ledelsen at prosjektet går etter planen. CEO Scott O’Neil har gjentatt at sponsorinntektene vokser raskt fra et lavt nivå, og at ligaen må vurderes over et tiår – ikke noen få turbulente sesonger. En fersk artikkel i BBC Sport minner likevel om forbeholdene i bunnlinjen: Styret i LIVs britiske selskap pekte på vesentlig usikkerhet rundt evnen til å fortsette driften uten løpende PIF-støtte, selv om de samtidig viste til et formelt støttebrev fra fondet.
Gigantiske spilleravtaler møter virkeligheten
Den økonomiske spenningen står i kontrast til ligaens omfattende garantier til spillerne. Rapporter om signeringsbonuser i hundremillionersklassen har vært vanlige for de største navnene. Forbes har tidligere anslått at avtalen til Phil Mickelson ligger rundt 200 millioner dollar, mens Jon Rahm skal ha signert for om lag 300 millioner dollar – med ni-sifrede summer også knyttet til stjerner som Brooks Koepka. Kontraktene var skreddersydd for en virkelighet der saudisk finansiering fremsto som nærmest ubegrenset.
Hva kan skje videre?
Nå, med økende tvil rundt ligaens langsiktige modell, møter flere toppnavn en karriereusikkerhet få så for seg da de byttet beite. Hvis PIF står fullt og helt bak, kan LIV i prinsippet fortsette å betale og rekruttere – og kanskje tvinge frem en ny global kalender. Hvis støtten reduseres eller knyttes til lønnsomhet, kan ligaen måtte reforhandle garantier, trimme terminlisten, endre lagstrukturen – eller vurdere en form for restrukturering.
Konsekvenser for spillere og sporten
For etablerte stjerner i 40- og 50-årene, som Mickelson, kan det bety en raskere overgang til en mer oppvisningspreget sluttfase. For yngre major-vinnere som satset karrieretoppene sine på prosjektet, er innsatsen høyere: færre garanterte turneringer, usikker fremtidig inntjening og – avhengig av en eventuell fredsavtale med PGA Tour og DP World Tour – potensielt krevende veier tilbake til det tradisjonelle rankingsystemet og majors.
Nok en omkalfatring – eller ny likevekt
Konsekvensene går langt utover enkeltspilleres bankkontoer. Terminlister, nasjonale åpne mesterskap og langvarige samarrangementsavtaler er allerede satt under press av LIVs inntog. Stabiliseres ligaen økonomisk, kan golfen finne en ny likevekt mellom flere tourer med delte stjerner. Tvinges den til kraftige kutt – eller i ytterste konsekvens en organisert konkurs – vil proffgolfen bli kastet inn i nok en runde med omkalfatring, der sponsorer, kringkastere og styrende organer må reforhandle avtaler underveis.
Konklusjon
Foreløpig er usikkerheten det eneste sikre. PIF har kapasitet til å holde LIV flytende nærmest på ubestemt tid; om appetitten er der på dagens premisser, er spørsmålet som henger over garderoben. Når regnskapene – snarere enn bombastisk retorikk – nå tar hovedrollen, fremstår fremtiden til det mest splittende prosjektet i moderne golf langt mindre garantert enn kontraktene som lokket de største navnene.
