OsLove Golfklubb

Det var de som mente Oslo Golfklubb var i ferd med å gå helt av støvleskaftene da først styret, så årsmøtet, sa ja til å investere 70 millioner kroner i oppgraderinger for et lite tiår siden.

Steve Forrest hos de amerikanske golfarkitektene Hills/Forrest fikk oppgaven, og da anlegget fra 1923 nyåpnet i 2009 var det fortsatt flere som spurte om det var verdt pengene.

Fem år senere er svaret krystallklart: Ja, det var det!

Ekstremt vedlikeholdsprogram

— Vi følger et ekstremt vedlikeholdsprogram med et tjuetall greenkeepere i staben, forklarer daglig leder Niels Vik.

Vik forteller om singleklipping av greener og forgreener, om de to klippetogene som kjøres hver morgen med seks-åtte mann hver, og som først tar frontnine før morgengry, så backnine fra 7.30

Han forteller også om hvor viktig det er å legge opp vedlikeholdet med sikkerheten i tankene, både de ansattes og golfspillernes. Og om de minimale endringene siden Steve Forrest dro hjem etter åpningsturneringen i juni 2009

— Stort sett er det snakk om at vi har felt noen trær, laget et nytt teested på hull 4 og dratt tilbake teestedet på hull 12.

— Vi har også drenert litt, bygget ut greenen på hull 8 litt foran til høyre … og endret profilen litt på bunkeren i svingen på hull 9 … bare småting alt sammen, forklarer Vik.

30.000 runder på fem måneder

I følge Niels Vik går Oslo Golfklubb «så det suser». Parkeringsplassen er full så godt som hele tiden. I fjor, med åpning 17. mai, ble det produsert 30.000 golfrunder i løpet av de fem månedene Bogstad var åpen.

I år ser det ut til at rekorden kan bli slått ettertrykkelig. Klubben åpnet allerede i april, og har vært full fra morgen til kveld siden da.

— Men det beste av alt er at rundetidene er på vei ned, og i dag klarer vi å snitte nesten på fire timer. Og det er jo ingen grunn til at det skal ta lengre tid, mener Vik.

— Gjennomsnittsalderen på medlemmene har gått ned, og er nå snart 49 år, legger han til.

Det er vel heller ikke utenkelig at det er en sammenheng mellom lavere gjennomsnittsalder og raskere runder.

Under fire timer

Vi skal snart få svaret på om Viks postulat om firetimersrunden stemmer: Det er en solskinnsdag i juni, over 20 grader og vindstille. Og full startbok.

Vi er fire herrer, og ingen av oss er en gang i nærheten av klubbens snittalder. Kommer vi oss rundt på fire timer?

Tre timer og femtifem minutter senere får vi svaret når sistemann plukker ballen opp av koppen på hull 18. Vi har ikke spilt spesielt fort, synes vi. Men vi har heller ikke somlet.

Hva fikk vi så oppleve på de knappe fire timene? For det første: Vi så at det har vært 20 greenkeepere i sving gjennom dagen.

Dernest føler vi fra første til siste fairway at banen pleies av folk som kan sitt fag. Å «ta torv» her er en så fløyelsmyk opplevelse, som vi tidligere bare har kjent på noen av verdens mest berømte golfbaner.

Å skue utover de klippete overflatene står heller ikke tilbake for noe vi har sett på en golfbane tidligere. Og til å ha vært åpen bare en måned, er greenene fantastiske.

Vi koser oss gjennom de første ni, og bergtas fullstendig av de siste. Disse ni hullene, eller egentlig, de åtte siste, er i seg selv verdt turen til Bogstad. Nesten uansett hvor i verden du reiser fra.

Som det nydelige skoghullet, hull 11. En par-3 bratt nedover. Etterfulgt av gamle Dødens dal … fortsatt dal, ikke fullt så my dødens, men til en green som ligger mye vanskeligere til.

Slik kunne vi ta deg videre, hull for hull. Til odden på hull 13, til greenen i Bogstadvannet på hull 14, vannhullet på hull 16, det fryktinngydende utslaget på vanskelige hull 17 … det er en bane å elske!

Den man elsker tukter man

Kjærligheten til Bogstad er, som med annen kjærlighet, betingelsesløs. Men samtidig en som ikke bare gjør blind.

Det er en bane, et anlegg og en beliggenhet ut av denne verden. Men som gjest skulle vi kanskje ønske at også medlemmene gir oss den sammen følelsen av å være velkommen, som personalet.

For det er uten tvil en kjensgjerning at det er en smule lengre mellom de vennlige nikkene og et ektefølt «hei» fra medlemmene her enn på en del andre klubber i landet vårt.

Det finnes derfor de som beskylder Oslo-medlemmene for å være en anelse snobbete.

Vi kan imidlertid med 100 prosent sikkerhet slå fast at det ikke er riktig å skjære medlemmene her over én kam.

Men må samtidig medgi at det blir kleint å høre medlemmer uttrykke tilfredshet over standarden på bilene på parkeringsplassen.

Men uansett mennesker med neser i sky og navlehull på størrelse med revehi, tør vi åpent innrømme at vi, som gjest, elsker nye, fem år gamle Bogstad!

Oslo Golfklubb: Greenfee kr. 500 — 950