Roma gir deg historiens sus i baksvingen

– Hvor er egentlig gamlebyen hen?

Spørsmålet kommer fra første rad i turistbussen som tar oss med gjennom Romas gater.

Fra vårt sete, med sotfarget utsikt til hjertet av det antikke Roma, virker spørsmålet nærmest absurd.

Vi har akkurat passert Colosseum, som ble innviet av keiser Titus i år 80, og litt lenger fremme seiler Forum Romanum opp; den romerske republikks politiske, religiøse og handelsmessige sentrum i flere århundrer før Kristus.

Bortsett fra fire millioner romere og vespaene deres, så fremstår Italias hovedstad som en eneste stor gamleby i våre øyne.

Mat, moter og morgenkaffe

Likevel, det finnes faktisk noe som kan kalles gamlebyen, og det er her, i området rundt Piazza Navona, i byens historiske sentrum Centro Storico, at vi finner det som skal bli vår base de to korte døgnene vi har til rådighet i Den Evige Stad.

Hotel Ponte Sisto ligger ved broen med samme navn, og herfra er veien kort til Romas kjente og mindre kjente severdigheter.

Bare noen brolagte sidegater unna ligger Campo dei Fiori, der atskillige kilo parmesan og Parma-skinke, kalvefilet og krydderblandinger, steinsopp og sverdfisk, ispedd silkeskjerf og sandaler, smykker og suvenirer, omsettes i løpet av noen hektiske morgentimer alle dager bortsett fra søndag.

I utkanten av den vakre plassen, fra et ustøtt kafébord, som bare så vidt har plass til en caffe latte og en serviett, kan du betrakte den livlige torghandelen og planlegge resten av dagen.

Bare må se det!

Fortsetter du videre innover i byen, vil du snart gå rett på Fontana di Trevi, og selv om du innerst inne kanskje synes det er litt teit, vil du sikkert ikke gå forbi uten å ha kastet minst én mynt ut i denne mest kjente av Romas 4000 fontener (man kan jo aldri vite).

På veien dit stopper du vel også innom Pantheon, alle guders tempel, eller stikker hodet inn i en av Romas 333 kirker.

Den spanske trapp ligger heller ikke så langt unna, og Vatikanstaten bare må du se. Kanskje rekker du å shoppe litt også. Men i morgen, da blir det golf.

Bellissimo!

Circolo del Golf di Roma Acquasanta har dette udefinerbare over seg som du bare føler på riktig gamle baner. En slags ro som senker seg over hundre år gamle fairwayer og rasler i trær som liksom har stått der bestandig.

På Acquasanta forsterkes denne følelsen av akveduktene, som avtegner seg som antikke kulisser mot en ikke altfor fjern horisont, og fra hull 16 ser du over til Vatikanet og Peterskirken.

Selve banen snor seg gjennom småkupert og landlig terreng der vannveier, maranelle, løper langs med eller krysser fairwayene flere steder. Greenene er relativt små, og presisjon, taktikk og god avstandsbedømmelse er avgjørende for en god score på Acquasanta.

I godt selskap

Om sluttresultatet ikke svarer helt til forventningene, så kan du jo drukne sorgene i et glass Frascati ved bassengkanten eller inne i det fornemme klubbhuset.

Tenk på at Hollywood-legender som Gary Cooper, Douglas Fairbanks, Bob Hope, Mary Pickford og Ingrid Bergmann har sittet der du sitter nå.

Ser du dem ikke for deg, der de smilende sipper til sine drinker og sukker over de samme buskene, bekkene og bunkrene du kjempet deg ut av for noen øyeblikk siden?

I klubbens gjestebok finner du også navn som Aga Kahn, prinsen av Asturias, general Patton og, forresten, er det ikke Sylvester Stallone som sitter der borte? Roma Golf Club har omtrent 900 medlemmer, men bare en fjerdedel er aktive. Resten opptrer oftere i sosietetsspaltene enn på første tee.

When in Rome…

…do as the Romans. På godt norsk betyr det å rømme byen når gradestokken passerer tretti pluss. Alternativet er å ta en taxi til Sheraton-hotellet og Parco de Medici, et 27-hulls golfanlegg som ligger halvveis til flyplassen, bare 15 kilometer fra hotellet.

I sensommervarmen gjør vi heller som paven og stikker til fjells, det vil si til Castelgandolfo, den lille landsbyen der pavene har tilbrakt sine somre i snart fire hundre år.

Kjølig luft fra innsjøen nedenfor, blandet med Middelhavsbris fra vest, sørger for at klimaet her oppe er himmelsk i forhold til storbyen. Hvordan paven kommer seg hit vet vi ikke, men selv tar vi første tog i retning Velletri, til en stasjon som heter Pavona. Det tar under en halv time fra Termini, sentralbanestasjonen, og koster rundt 25 kroner én vei.

Vi føler oss et øyeblikk som interrailere, men i Italia er ikke golf noen folkesport, og golfbagen tiltrekker seg tilstrekkelig mye oppmerksomhet til at vi etter en stund føler oss mer som marsboere. De siste kilometerne til golfbanen tar vi en taxi, ikke spesielt dyrt det heller.

Spaghetti-western og sorte svaner

Italienske golfklubber er kjent for sine elegante klubbhus, og vi mistenker at Castelgandolfos har bidratt sterkt til at det er blitt slik.

Typisk italiensk, i kledelig rustrødt med grønne skodder for vinduene, henger den mer enn tre hundre år gamle patrisiervillaen over vulkankrateret som Robert Trent Jones forvandlet til golfbane i 1985.

Sergio Leone, filmregissøren som med god hjelp av Clint Eastwood skapte begrepet spaghetti-western, bodde her, og hans familie holder fortsatt til i villaens øverste etasjer. Men kinoen i kjelleren, der Leone underholdt gjester med filmene sine, brukes i dag av golfskolens elever, som morer seg med å studere egen og andres golfsving i håp om å forbedre spillet.

Du må gjerne finpusse litt på svingen, du også, før du gir deg i kast med Castelgandolfo. Det som kan se ut som minigolf fra villaens terrasser, der du har full oversikt over alle 18 hull, oppleves som mye større, mer åpent og ganske vanskelig når du kommer ned i krateret og begynner å spille.

Bunkere i overflod og et par kunstig anlagte vann, som kommer i spill på fem av hullene og er tilholdssted for noen (sinte!) sorte svaner, sørger for litt ekstra spenning. Blant annet på hull 4, som er blitt kåret til et av verdens 500 beste golfhull av Golf Magazine.

La Dolce Vita

Det hadde vært fristende å bli på Castelgandolfo; det finnes flere bomuligheter i tilknytning til golfanlegget, det finnes mer enn 400 restauranter i Castelli Romani-distriktet, der Castelgandolfo ligger.

På den annen side: Vi har forelsket oss i storbyen, og i kveld står Trastevere på menyen. Det er de unge kunstnernes tilholdssted, en brolengde fra hotellet vårt, på den andre siden av Tiberen.

Her ligger barer og restauranter tett i tett langs de smale gatene, som bare blir enda smalere etter hvert som kvelden går mot natt og gateselgerne bretter sine varer utover pappkassediskene de har plassert på brosteinen. Selv om det hele er en smule turistico, så er det mye godt å si om maten, vinen og stemningen ved et fortausbord på Piazza Santa Maria i Trastevere en varm sommerkveld.

Godt at vi lot oss overtale til å kaste en mynt i Trevi-fontenen (selv om den var under oppussing da vi var der), slik at vi en dag får komme tilbake til denne herlige byen. Pave Johannes Paul II hadde nok rett da han sa om Roma at «to dager, veldig bra; to uker bedre; to år, ikke lenge nok».

Golfbaner

Golf Roma Acquasanta, Roma Golf Club
Italias eldste bane (1903), anlagt i landlig, kupert terreng syv kilometer sørøst for Roma mot Ciampino. Arkitekt ukjent.

Country Club Castelgandolfo
Åpen parkbane, anlagt i krateret etter en utdødd vulkan, snaue tre mil sørøst for Roma. Designet av Robert Trent Jones Sr.

Golf Parco dè Medici
27-hulls golfanlegg i tilknytning til Sheraton-hotellet, 18 kilometer fra Fiumicino-flyplassen, 16 kilometer fra Piazza Venezia i Roma sentrum.

Golf Nazionale (Le Querce)
Åpen mesterskapsbane 51 kilometer nord for Roma. Tegnet for det italienske golfforbundet av Jim Fazio i 1990. Regnes blant Italias ti beste golfbaner.

Olgiata Golf Club
18-hulls mesterskapsbane og nihulls treningsbane, 19 kilometer nord for Roma, designet av Charles Kenneth Cotton og Piero Mancini. World Cup ble arrangert her i 1968 og 1984.

Marco Simone Golf & Country Club
Anlegg med to 18-hullsbaner 37 kilometer fra Roma og 9 km fra Tivoli. Anlagt rundt 1400-tallsslottet Marco Simone, der parfymedronningen Laura Biagotti bor og arbeider.

NB! Artikkelen ble første gang publisert på Golferen.no i OKTOBER 2014