Hilde Halvorsen er mor til proffspiller Andreas Halvorsen, og har handicap 11. Hun jobber med mennesker som har psykiske utfordringer og som mental trener for idrettsutøvere. Hilde har 16 års erfaring med å jobbe tett på mennesker som av ulike årsaker har behov for samtaler og bistand til å bygge seg opp mentale strategier. Hun blogger også om mental helse.
Dundrende ruller de inn på mobilen min, blinkende lyser de i mot meg på Facebook: Meldinger fra ukjent avsender og falske profiler. Ikke trodde jeg at jeg skulle skape så mye irritasjon og hat hos enkelte, kun fordi et av mine barn valgte å flytte til USA for snart tre år siden.
NEI, JEG TRUET HAN IKKE til å flytte.
NEI, jeg har ikke hatt sex med noen av sponsorene til sønnen min. Og jeg tror forøvrig han ikke hadde fått en eneste avtale hvis jeg hadde prøvd meg på en slik metode. De høye herrer i Nike USA jakter nok mer potensiale i golf enn de jakter hva jeg har å tilby eller ikke tilby.
NEI, Andreas ble ikke kastet ut hjemmefra.
NEI, jeg sitter ikke hjemme og ruser meg og vanskjøtter ungene mine, så de ikke orker å bo hjemme noe mer.
SMS-er som har lyst mot meg nå i flere år, falske Facebook-profiler, en tidvis heftig gjennomgang på debattsider. Personer som stopper meg på gata, i butikken, som har en heftig mening om meg som person, at det er for jævlig at jeg har sendt han avgårde til USA alene, at jeg burde vært anmeldt til barnevernet, som ikke følger opp sønnen min. SMS-er som forteller meg ukentlig hvor ubrukelig jeg er som mor, hvor ubrukelig jeg er som menneske.
En smart mann sa til meg at «det at folk irriterer seg, slenger dritt, det er fordi du har oppnådd noe.»
Jeg vet ikke om vi har oppnådd så mye, men jeg vet at jeg har gjort det mange andre foreldre ville ha gjort. Nemlig støttet opp om barnas valg.
Klart det er et savn
Selvfølgelig skulle jeg gjerne ha sett sønnen min oftere. Men jeg har mitt eget firma, ferie betyr tapte inntekter, noe som ikke har vært mulig økonomisk. Selvfølgelig skulle jeg gjerne ha jobbet mindre enn 70-80 timers arbeidsuker.
Men det har vært en nødvendighet for å få dette til ut fra fra vårt økonomiske perspektiv. Det som har vært vanskelig å fatte er at det har skapt så mye irritasjon og sinne hos mine «fans». Den eneste som blir plaget av at jeg jobber døgnet rundt,konstant sitter med PC-en i fanget hjemme, det er min mann. Og der er støtten massivt positiv!
Dessuten har denne spennende reisen gitt meg enormt mye ny kunnskap og enormt mange nye erfaringer, som jeg også kan bruke i jobben min .
MELDINGEN SOM DUNDRET INN PÅ MOBILEN I FORRIGE UKE handlet igjen om min udugelighet som mor. En SMS hvor det stod at siden jeg verken har utdannelse eller intelligens, så er det ikke annet å forvente at ungene mine flytter langt vekk.
Nå har jeg aldri tenkt at man må ha lang utdannelse for å ta vare på barn. Om jeg har intelligens? Tja… bitte litte grann i hvert fall. Har i det minste kommet meg igjennom tolv års studier.
Nei da, jeg er verken knekt, motløs eller langt nede. Jeg møter, og har møtt, enormt mye positivitet og støtte. Men jeg var ikke forberedt på at jeg skulle skape et så negativt engasjement hos enkelte. Og jeg var heller ikke forberedt på at jeg måtte forsvare mitt engasjement og forsvare alle arbeidstimene som jeg har lagt ned, og legger ned. Men, kjære mine anonyme fans: Jeg står stødig og trygt og jeg er klar for kommende ukes SMS-er og kommende ukes falske Facebook-profiler.
DESSVERRE FÅR JEG IKKE SENDT dere en hyggelig hilsen tilbake siden dere glemmer å skrive hvem dere er …
Tidligere blogginnlegg fra Golfmamma
18. april: Det har jeg aldri forsøkt før, det kan jeg sikkert klare
7. april: Idrettsutøverens humør en ressurs for engergi
1.april: Vet du hvordan talentet skal få collegeplass?
23. mars: Alle trenger en heiagjeng!
14. mars: Klubbene er endringsvillige. Men forstår de hva det innebærer?
