— Nå forlater vi holdeplass! Velkommen ombord i denne sporvognen! Eller trikken, som de sier i Norge.
Peter Windfeld har akkurat forlatt første holdeplass, Sporpladsen, ved Sporvejsmuseet Skjoldnæsholm. Den gamle Jar-trikken er i gang på sin to og en halv kilometer lange rute, med holdeplass tre steder.
Ved siste holdeplass, Eilers Eg, er det kafe for passasjerene og vendesløyfe for trikken, og deretter retur samme vei.
— Selv om hun er fra 1960, er hun en fornøyelse å kjøre med all sin elektronikk, forsikrer trikkeføreren over høyttaleren.
Frivillig, ulønnet arbeidskraft
Winfeld er én blant rundt 1250 sporvognentusiaster som har bygget opp og driver Sporvejsmuseet Skjoldenæsholm. Det ble innviet i 1978, og er under stadig utbygging.
Museet ble bygget og drives utelukkende av frivillig, ulønnet arbeidskraft. Som medlemmer i Sporvejshistorisk Selskab tilbringer de en stor del av sin fritid til å sikre fortsatt drift og utbygging av museet.
Artikkelen fortsetter under bildet
Det er nærliggende å tro at medlemmene kanskje har sporveisbakgrunn.
— Neida, flirer Winfeldt, som forteller at han nå er pensjonist etter 44 år som stasjonssjef for SAS, primært i Østen.
— Det er utelukkende en sterk interesse for alt som har med sporvei å gjøre som driver oss. Jeg storkoser meg over å få kjøre trikk og passe på at alt med denne gamle oslotrikken fungerer som det skal, avslutter den nærmeste vi noen gang har kommet en ekte utgave av trikkefører Syversen.
Trent Jones og ukjente Otto Boysen
Det er imidlertid ikke holdeplass for trikken, men først og fremst stedets to golfbaner som har trukket Golferen til Skjoldnæsholm. Vi har avtalt å møte Peter Enne Jespersen, daglig leder ved Skjoldnæsholm Golf Center, vegg-i-vegg med museet.
— Den nye banen åpnet i 2005, som den første danske golfbanen designet av Robert Trent Jones, jr. Old Course åpnet i 1991, og er designet av Otto Boysen.
— Hvem er Otto Boysen? lurer vi.
— Aner ikke. Jeg har aldri hørt om ham verken før eller siden, flirer Jespersen, som med seks år som tourspiller, og en av grunnleggerne av selskapet bak Ecco Tour, bør være rimelig godt orientert om hvem som er hvem i golf.
Heller ikke vi i Golferen har klart å finne ut noe mer om Boysen, som altså står som arkitekt av den gamle banen. Kanskje noen av leserne kan bidra med en oppklaring? Send oss i så fall en epost på tips@golferen.no.
4 tonn gressfrø
Jespersen kom til jobben som daglig leder ved Skjoldnæsholm fra Nivå GK nord for København for ett år siden. Noe av det første han gjorde var å kjøpe inn 4 tonn gressfrø, som er en så anselig mengde at det blir umulig for en vanlig dødelig å forholde seg til hvor mye det utgjør i volummål, for eksempel kubikkmeter.
— Du, det er mye, det kan jeg forsikre deg om, smiler Jespersen, og forteller at omtrent hvert eneste gram skal brukes på Trent Jones-banen.
— Overflatene behøver en oppgradering, og det er mitt mål at banen skal framstå med så høy kvalitet på spilleflatene som man forventer ved en Trent Jones-bane, fortsetter han, og peker mot første tee.
— La oss spille noen hull!
Artikkelen fortsetter under bildet
Vi ender opp med å spille halvparten av hullene, og det er ingen tvil om at det er en ekte Trent Jones-bane vi møter der ute på den danske landsbygden. Som alltid hos den store mester er greenområdene meget bra utformet med store, passe ondulerte greener.
Og vi ser hvorfor det behøves mye gressfrø her; den ville gresstypen poa har inntatt greenene. Ambisjonen er å fjerne poa-gresset ved å så krypende gressarter, som er det vanlige på golfgreener.
— I prosessen med å fjerne poa-gresset blir spilleopplevelsen overhodet ikke dårligere, bare bedre og bedre etterhvert som poa erstattes av krypende kvein, forsikrer Jespersen.
Det er en bane som belønner den som lykkes med å ta sjanser. Og på tilsvarende måte straffer hardt når det mislykkes. Og så har den to distinkte kjennetegn: Sporvognsmuseets trikkespor, som går midt gjennom banen, men uten at noen hull spilles over, bare langs trikkeskinnene.
Dernest en tusen år gammel lav steinmur, som kommer i spill både når den går langs fairwayene, og når den krysser en fairway.
Den undervurderte Old Course
Jespersen forteller at Old Course lever litt i skyggen av Trent Jones-banen.
— Dessverre, vil jeg nesten si. Den er ikke noe enklere, med mange lange hull, og den ligger vakkert til i skogen. Våre medlemmer foretrekker faktisk Old Course, men for greenfee-gjestene og våre company days er det nesten bare Trent Jones som gjelder. Og jeg må si meg enig i at Trent Jones-banen er god på Trent Jones-måten, om du forstår hva jeg mener. Mens Old Course er god som naturopplevelse.
Artikkelen fortsetter under bildet
Også på Old Course rakk vi å spille halvparten av hullene, nemlig de siste ni. Og kan underskrive på at Skjoldnæsholms gamle bane langt fra er noen tur i parken. Hullene er lange, og innspillene ofte vanskelige til de relativt små greenene.
Så gjenstår det å se hvilken bane proffene foretrekker. Nordic League, inkludert de beste norske spillerne, skal spille Made in Denmark European Tour Qualifier her 4. til 6. august, med to runder på Trent Jones og én runde på Old Course.
Flere norske forbindelser
Old Course ble i sin tid bygget av godseieren på slottet, som er den tredje hjørnesteinen i Skjoldnæsholm-opplevelsen.
Det gamle slottet drives nå som Skjoldnæsholm Hotel, av åttende generasjon slottseiere i Gyldenløve-slekten, Susanne Neergaard.
Hun peker på et maleri som henger i hallen, over døren til en av de store salongene.
— Der har du Ulrik Fredrik Gyldenløve, som var stattholder i Norge på 1600-tallet, forteller hun. Og legger til, smilende:
— Du behøver forresten ikke spørre hvordan jeg skriver etternavnet mitt. Det er selvfølgelig med to ganger e og to ganger a, vi er fine på det vi adelige, vet du, ler hun.
Skjoldnæsholms vertinne stråler av overskudd og energi. Til tross for at vi har ankommet slottet uanmeldt, og at hun står på farten for å rekke et fly til Frankrike, tar Susanne Neergaard seg rikelig tid til å gi Golferen en grundig omvisning.
Slottet, med til sammen 43 hotellrom fordelt med 38 i hovedbygningen og fem i en bygning i gården, ligger i en vakker park med utsikt til en innsjø, og bak den Old Course. Gjesterommene er 35 kvadratmeter i gjennomsnitt, og det hviler en fornem atmosfære over det hele.
— Gyldenløve er forresten ikke min eneste norske forbindelse. Jeg bodde i Oslo da jeg jobbet med Lillehammer-OL i 1994, og jeg har mange gode venner der, sier hun, og nevner navn fra golfmiljøet som vi umiddelbart drar kjensel på.
