Å hjelpe til med praktiske ting, som visum, er en del av Hilde Halvorsens rolle som medhjelper og mor til proffspiller Andreas Halvorsen. Hun jobber som mental trener for idrettsutøvere, og har 16 års erfaring med å jobbe tett på mennesker som av ulike årsaker har behov for samtaler og bistand til å bygge opp mentale strategier. Hun blogger også om mental helse.
I LØPET AV DE TRE ÅRENE sønnen min har bodd i USA, har vi tråkket opp mange nye stier. I hvert fall stier som er nye for oss.
F1-visumet har gått ut, og uten nytt visum kan ikke sertifikatet fornyes. Det amerikanske sertifikatet altså, som er det eneste sertifikatet sønnen min har. Tankene om hvordan vi skulle få ordnet nytt visum har tatt mye plass oppe i mitt lille hode. Ikke noe problem å få det elektroniske ESTA innreisevisumet, selvfølgelig. Men det ville ikke ha løst utfordringene med sertifikatet.
Latinoamerica- og Mackenzie-touren redningen
Vi fikk først høre at sportsvisumet P1 kun var for dem som spilte på web.com Tour og PGA Tour. Reglene hadde endret seg, og det var mye vanskeligere å få sportsvisumet. Men heldigvis viste det seg å være en åpning. Det at poden kvalet inn til PGA Tour Latinoamerica og PGA Mackenzie Tour – Canada, gjorde at vi hadde en mulighet til å søke.
Forskjellen fra første gang han fikk viusm er at vi ikke kunne søke selv. En advokat måtte stå for søknaden. Vi ble anbefalt Kerri Wirtz i advokatfirmaet Fragomen, som er vant til å hjelpe golfere med P1-visumet.
Etter en rask korrespondanse på epost ble vi enig om å gjøre et forsøk. Wirtz mente at Andreas var kvalifisert for P1 siden han spiller på tourer som ligger under PGA-paraplyen. Uten tourplassene var det ingen mulighet.
I tillegg måtte vi vise til utmerkelser Andreas har fått i løpet av tiden han har bodd i USA og linker til amerikanske artikler om Andreas. Det tok litt tid å skrive ny CV der de tre årene i USA skulle dokumenteres. Bilag som bekreftet seiere, utmerkelser, bilder, linker eller kopi av avisartiklene, måtte ligge ved. I tillegg måtte agenten til Andreas samt to PGA Tour-spillere skrive under og bekrefte at han spiller på PGA Latinoamerica. Advokaten sendte brev til PGA Tours hovedkontor, som også måtte skrive under. Søknaden var på over 50 sider, og det må altså være en advokat som står for selve søknadsprosessen.
Siden vi hadde litt dårlig tid måtte vi velge svar innen 15 dager. Prislappen på dette er nesten 40.000 norske kroner. Det ville blitt noe billigere å akseptere tre måneders ventetid, men likevel veldig dyrt.
Visum innvilget for fem år
14 dager etter at søknaden ble sendt inn kom svaret om at sportsvisumet P1 var innvilget for fem år. Jeg må innrømme at vi begge pustet lettet ut.
Min jobb var så å sende inn søknad til den amerikanske ambassaden i Oslo, og bestille time for intervju. Siden jeg har gjort den søknaden flere ganger, tok det kun et kvarter å fylle den ut, inkludert å bestille time.
Et godt råd både til foreldre og til de som allerede går på college og kanskje kommer til å søke P1 etter hvert:
TA VARE PÅ AVISARTIKLER, TA BILDER NÅR DER OPPNÅR GODE RESULTATER og ta vare på dokumentasjonen rundt resultatene deres i de årene dere går på college. Det gjør det så uendelig mye enklere når CV-en skal skrives.
Det var en stor lettelse da passet kom i retur fra ambassaden, med P1-visum. 5-årsvisumet kan det søkes om tre ganger. Og så satser vi på at den permanente oppholdstillatelsen Green Card er i boks innen det har gått 15 år …
Lest Golfmammas tidligere blogginnlegg?
18. juni: Slik kan cuthelvetet kureres
20. mai: Fysisk trening viktig for å kunne prestere
9. mai: Kast ekonrbindene der de hører hjemme!
25. april: Ondsinnede, irriterende og anonyme meldinger en del av prisen
18. april: Det har jeg aldri forsøkt før, det kan jeg sikkert klare
7. april: Idrettsutøverens humør en ressurs for engergi
1.april: Vet du hvordan talentet skal få collegeplass?
23. mars: Alle trenger en heiagjeng!
14. mars: Klubbene er endringsvillige. Men forstår de hva det innebærer?