Norsk golf trenger regionale kompetansesentre. Men organisering og inkludering kan bedres, hevder Per Mazarino.
-em-per-mazarino---em---br-ja-til-regionale-kompetansesentre-

Per Mazarino er medlem av Kjekstad GK. Som far til junioren Tina Mazarino er han engasjert i jentegolf, og var en av drivkreftene bak etableringen av Kjekstadjentene. Det er en jentegruppe med fokus på golfglede, og som har vokst fra to jenter i organisert trening til rundt 30.

Etter en ukes tid på Alcaidesa, hvor NGF har sine RKS-lag (16-19 år), med trenere, på plass, er det mange positive inntrykk, selv når vi ser på RKS (Regionale kompetansesenter, red. anm.) fra utsiden og med kritiske øyne.

Jeg har i motsetning til Atle Øi ikke fokus på hvem som betaler hva eller om NGF burde brukt mer eller mindre penger på RKS.

Jeg er opptatt av å se dette fra utøvernes side, og vil nok alltid støtte tiltak som utvikler sporten og samholdet mellom spillerne.

Les også: Atle Øi — Regionale kompetansesentere ikke veien å gå

Samlingen på Alcaidesa innfrir på de fleste områder. Det er mye som sikkert kan gjøres annerledes, men de utøverne som har vært her nede har vist et samhold og felleskap, blandet med en golfglede, jeg ikke har sett i golfsporten på veldig lenge.

Jeg sitter på terrassen og hører en gjeng ungdommer hyle for gode slag på et par-3-hull like nedenfor. De som hylte var ikke fra samme klubb, så da er det oppnådd noe.

Trenerne burde ha RKS som arbeidsgiver

Som nevnt ser jeg dette utenfra og har ingen ungdom på RKS, men er på Alcaidesa for å støtte min datter i hennes golfutvikling.

Mitt ønske er at hver eneste klubb med trener her nede ikke var en egen business, som Atle kaller det, men kun arbeidet for hvert sitt regionale kompetansesenter.

På den annen side har jeg den siste uken overhørt trenere uttale «Dette er bra, det er faktisk første gangen vi trenere kan sitte sammen og prate». Det gir meg grunn til ha tro på systemet.

Ufine RKS-ledere

Det er viktig å merke seg at systemet ikke blir bedre enn de menneskene som bruker det. På Alcaidesa har jeg sett noen ufine eksempler på det. Som kjent har det for første gang vært arrangert en turnering der de nye U15-spillerne har fått et baneoppsett som var vel 150 meter kortere enn 16 år og eldre.

Nå skal jeg ikke si hva jeg mener om det, men Norwegian Winter Open hadde en del spillere i den nye klassen (U15). Disse U15-spillerne tilhører RKS 13-15 år.

Her nede var de fullstendig oversett av RKS-ledelsen. Et eksempel; en jentespiller fra et RKS U15 satt sammen med resten av gjengen fra sin landsdel. De spillerne som var over 16 år ble hentet for å spille innspill, mens U15-spilleren måtte bli igjen og spille sitt innspill alene.

Hennes RKS leder fant ingen plass for henne, men konsentrerte seg kun om sin oppgave, som gjaldt de over 16 år.

Dermed ble hun alene og måtte spille og være alene og utenfor under resten av oppholdet.

Her vises det en uforstand og uprofesjonell holdning fra RKS, og virker lite gjennomtenkt.

Det blir ofte slik når trenere oppfatter en begrenset rolle og ikke ser en helhet i det arbeidet NGF har startet.

Mangelfull pedagogikk

Det vitner om en manglende pedagogisk tilnærming blant en del av disse trenerne. Dette er nok området der NGF burde sette inn støttet, og sørge for en lik helhetlig opplæring i de nye endringene.

NGF har etter mitt skjønn en plikt til å sørge for at om du kommer fra Rogaland eller Oslo, så skal du som utøver ha mulighet for lik behandling.

De regionale utfordringene er forskjellige, men jeg tror ikke reiseveien er det som det bør fokuseres mest på. Det er nok heller hvorfor man reiser, som kan diskuteres.

Hvorvidt NGF har sjelen i RKS eller ikke er uvesentlig. Det kan godt hende at det er et sleivskudd som ikke går å gjennomføre over tid. Men det er opptil hver enkelt spiller og klubb å bruke RKS som et verktøy til sin fordel, ved å ta aktivt del og arbeide for en fremtid hvor unge utøvere står i fokus.

Trenger forbilder

Vi har et rekrutteringsproblem i Norge, sies det. Det helt grunnleggende som må på plass er å forstå hvordan det meste fungerer. Vi alle vil gjerne bli inspirert.

Vi vil bli inspirert av en Golf-Johaug eller Golf-Ødegaard, for den saks skyld. Gjennom inspirasjon kommer rekruttering og regionslagene vil oppstå basert på vekst og behov.

RKS er først og fremst en ide, og kan bli noe nytt som Golf-Norge i fremtiden kan ha stor nytte av, hvis det får utvikle seg videre. Men det er synd dersom det finnes RKS-tapere. Tapere som denne U15-spilleren, som satt igjen samt alle andre spillere som i dag er født i 2000 og 2001, som har valgt golf som sin særidrett og som satser alt.

De får delta på eksperimentelt grunnlag, eller kall det gjerne «sitte og se på deltagelse». Gode spillere i disse årsklassene må se langt mindre engasjerte spillere ta både budsjett og plass.

For NGF er dette bare et par årskull. For oss er dette barna våre, som ønsker å være gode i golf. Når veivalget tas kan det jo hende at det er 2000- og 2001-årgangen som vinner, fordi de tvinges ut av det gode selskap.

Det er jo faktisk slik at ingen norsk golfspiller har oppnådd suksess ved å følge NGF-veien. Vi håper og tror den nye veien vil endre på det. Heia RKS, vi håper dere vinner!

Hva mener du om regionale kompetansesentere? Send din kommentar på mail til redaksjonen på tips@golferen.no eller legg den på Golferens Facebook-side. Vi sørger for at den kommer forbundet i hende.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.