Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no, og har vært en sentral golfskribent i over 25 år.
Kaffe & vaffel er en institusjon i det norske klubbhusmiljøet. En kultur som også har satt sitt preg på hvordan golfen utvikles her på berget.
Det nylig avholdte tinget i Kristiansand viste imidlertid at de styrende golforganer anno 2013 har et par visjoner det skal bli spennende å følge med på framover.
Den første startet som et «hårete mål» i Finn H. Andreassens tiltredelsestale på tinget i Bergen for to år siden. Og er kommet et lite skritt nærmere etter Kristiansand-tingets enstemmige vedtak om å gå videre med prosessen rundt Solheim Cup i Norge i 2019.
Men allerede dagen før, på tingets temadag, hadde delegatene sett konturene av en annen visjon da landslagssjef i Norges Svømmeforbund, Petter Løvberg, fikk bruke talerstolen til å snakke om bygging av prestasjonskultur. Hans innlegg ble en bekreftelse på at det er viktig for forbundet å kontinuerlig vurdere sin trenerkompetanse, som har vært et sentralt ankepunkt blant klubbledere.
I samme båt
Norsk svømmings internasjonale posisjon på begynnelsen av 2000-tallet var slett ikke ulik norsk golfs posisjon i dag. De siste ti årene har imidlertid svømmerne tatt 29 internasjonale medaljer, hvorav to VM-gull.
— Bruk dyktige folk med spisskompetanse, ikke trenere som forsøker å gjøre litt av alt, men trenere som jobber hver dag med å utvikle seg på sitt eget spesielle felt, var en av Løvbergs teser, og som han dokumenterte både godt og grundig.
Spørsmålet blir hvordan Løvbergs teser harmonerer med golfens PGA-dominerte verden, der trenerne ikke bare utdannes til å bli «spesialister på et titalls områder» men attpåtil får nærmest uinnskrenket enerett til å utøse all denne kompetansen over klubbmedlemmene.
Så kan man alltid undres på om slike multispesialister egentlig finnes? Altså treneren som er akkurat like dyktig enten nybegynneren er 6 eller 60. Og som også er spesialist på kølletilpasning samt har detaljkunnskap om alle ledd i golfutviklingen fra klubbhandicap til landslagsnivå.
Så slenger vi på en dose fysisk trening, mentaltrening, konkurranseforberedelser og course management. Og topper det hele med et dryss klubbutvikling, miljøutvikling og klubb- og baneøkonomi.
I svømmemiljøet er slike multispesialister erstattet av trenere med spisskompetanse, kunne altså Løvberg bekrefte. Og samtidig vifte med 29 mesterskapsmedaljer.
Når vi ser oss rundt, så ser vi at det finnes spisskompetanse også i golf. Det er en kompetanse vi kan trenge for å unngå at enda flere av våre beste slutter før de har kommet skikkelig i gang med karrieren sin. Som dessverre ble aktualisert dagen etter tinget med nyheten om at Knut Børsheim gir seg allerede nå.
Kanskje ledere og trenere i for stor grad har overført sine egne ambisjoner på de gode, unge utøverne. Men har i farten glemt å finne ut hva spillerne selv har lyst til. Sjekke hvor sulten de i virkeligheten er, og hva de er villig til å nedlegge av arbeid.
Var det denne erkjennelsen som gjorde at generalsekretær Tor-Anders Hanssen inviterte sin svømmetrener fra 1985, altså Løvberg, til tinget for å snakke om prestasjonskultur? Og således ga oss nok en bekreftelse på at Hanssen er en generalsekretær som tør å sette søkelyset på viktige områder.
Med en president med hårete mål og en generalsekretær som ikke er skyggeredd er det håp for at norsk golf kan være på vei fra vaffel til visjoner.
