Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no, og har vært en sentral golfskribent i over 25 år.
Esten O. Sæther ville helt sikkert vekke storm med sin kommentarartikkel i Dagbladet 18. september om at Suzann Pettersen fortsatt må finne seg i å stille i andre rekke bak Marit Bjørgen.
Hovedtesen om at Suzann Pettersen ennå ikke er best i Norge har fått golfentusiaster til å gå av skaftene over slik kunnskapsløshet hos en av landets nestorer innen sportsjournalistikk.
Men Sæther, sin noe ovenfra og ned-holdning til tross, har faktisk noen poenger som vi golfentusiaster bør lytte til.
Det handler selvfølgelig ikke om at Sæther innerst inne selv mener at Marit Bjørgen er en større idrettsutøver enn Suzann Pettersen. Det har han like små forutsetninger for å kunne påstå som enhver annen.
Sæther sier riktignok at det er en umulig oppgave å måle nivået i de ulike idrettene opp mot hverandre. Men samtidig lar han det skinne gjennom at han mener å sitte med fasiten, og at Marit Bjørgens prestasjoner er på et atletisk høyere nivå. Han om det.
Men der det faktisk er grunn til å lytte til Sæther, er når han sier at det står publikum fritt å velge sine favoritter. På det området taper Pettersen mot Bjørgen og Johaug og håndballjenter og hva vi ellers måtte ha av topputøvere i tradisjonelle, norske idretter.
Dette er ikke noe vi en håndvending kan forvente å få gjort noe med. En posisjon i publikums hjerte er nemlig ikke noe man tar. Det er noe man får.
Det er derfor det blir håpløst å bruke penger som målestokk på Pettersens storhet. «Can’t buy me love», sang The Beatles for nesten 50 år siden. Det er en evig sannhet.
Den norske idrettssjelen
Spissformuleringer som den fra idrettshistoriker Tom A. Schanche om at Tutta er større enn Bjørgen og Johaug, pirker i det norskeste av den norske idrettssjelen. Ingen liker å høre at en annen enn den man selv foretrekker er et større idol.
Rosenborg er de facto et bedre fotballag enn Brann. Det er det bare Branns egne supportere som vil bestride. Akkurat som Bjørgen for nordmenn flest er større enn Pettersen. I alle fall enn så lenge …
I den grad det kan være noen trøst er ikke situasjonen så veldig annerledes i andre land. Uansett hva vi måtte tro om utenlandske medier, gir de mye mindre oppmerksomhet til golf enn til de lokale, store idrettene.
I nabolandet fikk Annika Sörenstam aldri den posisjonen i svensk idrett som hun fortjener. Og for å holde oss i Sverige: Da Daniel Chopra vant sin første turnering på PGA-touren, ble han avspist med en notis i Aftonbladet.
I England og Sør-Afrika er Manchester United, cricket og rugby mange ganger større, og får mange ganger mer spalteplass, enn noen som helst golfspiller eller -begivenhet. Mens mediene i USA bruker mer krefter på baseball, basketball og den amerikanske avarten av fotball enn på noen PGA-turnering eller –spiller.
Selvfølgelig skal vi som elsker golf fortsette å fremheve Pettersen og andre norske golfspillere. Men vi skal ikke forvente at de som aldri har satt sine bein i et golfsett uten videre skal forstå hvor store idrettsprestasjoner Tutta & co leverer.
Veien til mannens hjerte går som kjent gjennom magen. Hvor den går til publikums hjerte er mer usikkert. Det er essensen i Sæthers innlegg. Og der han har poenget det er verdt å merke seg.
Har du synspunkter? Bruk kommentarfeltet under, si din mening på Golferen.no sin facebookside eller delta i diskusjonen hos vår samarbeidspartner Golfsnakk.no.
