Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no, og har vært en sentral golfskribent i 25 år.
For våre ledende utøvere er beholdningen så langt denne sesongen eccotourseieren til Jan-Are Larsen i Spania i mars og Marius Thorps overlegne seier i Willis Masters, co-event mellom Ecco Tour og Nordea Tour, nå i mai.
I tillegg kommer Marianne Skarpnords ene andreplass på LET og Suzann Pettersens tre andreplasser og ene tredjeplass på LPGA, selvfølgelig.
Mens det blant amatørene har vært noen gode enkeltresultater i Europa og hos våre collegespillere i USA.
I diskusjonsforumene på internett er det stort sett golfforbundets sportssjef Frode Scheie som urettmessig får unngjelde. Ja, det er nesten et under at den over 1,90 meter høye kraftkaren fortsatt står støtt på to bein.
I følge forståsegpåerne på internettforaene er sportssjefens manglende bakgrunn fra golf en viktig årsak til dårlige norske resultater.
”Sportssjefen har ikke golferfaring, og aner ikke hvordan livet på touren arter seg,” er en ofte gjentatt påstand.
Det er selvfølgelig et poeng at Scheies idrettsbakgrunn som amatør og profesjonell er fra en annen idrett enn golf. Samtidig har Scheie et apparat av landslagstrenere rundt seg med tourerfaring så det holder.
For eksempel har Niklas Diethelm vunnet på challengetouren, Øyvind Rojahn har en andreplass på europatouren og også Line Berg har spilt profesjonell golf i en årrekke.
Mer erfaring enn det tror vi neppe Golf-Norge behøver, og etter vår mening bør argumentet om elitesatsingens manglende golferfaring begraves en gang for alle.
Da er det mer hold i økonomiargumentet. Det bevilges mindre penger enn før til eliten. Tallenes tale er klar, og de fleste utøverne får mindre støtte. Mens en hel del ikke får støtte i det hele tatt. Dårlig økonomi er et faktum ingen kan forklare seg bort fra.
Men manglende midler er ikke idrettsledelsens skyld, og vi misunner ikke sportssjefen hans posisjon. Utad må han stå last og brast med sin ledelse og forsvare at mindre bruk av penger faktisk kan fremme norsk golf.
Hva han sier innad i budsjettmøtene vet vi ikke. Men vi vil gjette på at diskusjonen går hardere enn vi på utsiden kan få inntrykk av.
Fra velinformert hold har vi fått høre om sportssjefens planer for etablering av et norsk profflag. Planer som ikke blir annet enn planer fordi det ikke finnes fem millioner kroner, som satsingen vil koste per år.
Og nettopp her er vi ved kjernen. Golfforbundet er ikke i stand til å skaffe midlene som skal til for å drive en så stor administrasjon.
Sponsorinntektene svikter fordi golfforbundet verken makter å skape resultater eller arrangere turneringer som får opp publikums interesse for golf.
Forbundet har havnet i en catch 22: De får ikke sponsorer fordi resultatene uteblir, og resultatene uteblir fordi det ikke finnes sponsormidler til å utvikle spillere som kan hevde seg på høyeste nivå.
I en slik situasjon gjør golfforbundet noe både generalsekretæren og tidligere og nåværende styre må ta ansvaret for: Forbundet tillater seg å redusere innsatsen som skal til for å selge produktet sitt.
Det blir som om en bilfabrikk skulle oppveie sviktende salg ved å redusere kvaliteten på bilene, og tro at en slik manøver vil føre til økt salg.
Det er sikkert flere i golfforbundets ledelse som innser umuligheten i dette. Men at ingen tar affære er en gåte vi uinnvidde ikke klarer å forstå.
Hadde golfforbundet vært en privat bedrift, og ikke et byråkrati etter statlig modell, ville styret pålagt administrerende direktør (= generalsekretæren) å foreta nedbemanning for å frigjøre midler til å opprettholde, helst øke, kvaliteten på det produktet de har å selge: Eliteidretten.
Det svenske golfforbundet måtte gjennom en slik prosess for et års tid siden. Både erfaringene fra den svenske nedbemanningen og vår egen kjennskap til golfforbundet forteller at det også i Norge er mulig å rasjonalisere innen de fleste avdelingene.
Spørsmålet blir om styret har guts nok til å vedta det. Og om noen i administrasjonen har guts nok til å gjennomføre det.
Om vi da ikke vil at ansvaret for norsk golfs utvikling fortsatt skal hvile på et par selvgående utøveres skuldre …
