Jan E. Espelid er ansvarlig redaktør av Golferen.no og var sjefredaktør av Norsk Golf i ti år.
Den årvisse turneringen på Pebble Beach spilles som et Pro-Am.
Sammen med turneringer som nylig avholdte Bob Hope Classic i Palm Springs eller Alfred Dunhill Links Championship i og rundt St. Andrews i oktober representerer den noe som golfen er så godt som alene om blant verdens ledende idretter.
Ordene Pro og Am er, som de fleste sikkert vet, en forkortet måte å si profesjonell–amatør på.
Enkelt fortalt beskriver ordet et konsept for hvordan profesjonelle og amatører kan konkurrere sammen.
Noe som ikke gjelder i så mange sporter. I farten kommer vi bare på biljard og snooker som idretter med turneringer der proer og mer eller mindre dyktige mosjonister konkurrerer mot og med hverandre.
Det er lett å tenke seg at i noen idretter ville slik konkurranse være direkte livsfarlig. Som i utfor på ski, skiflygning, tungvektsboksing med flere.
Mens det i profesjonell golf altså er en akseptert, naturlig og viktig del av sporten.
Viktig fordi det er det tradisjonelle pro-am-et dagen før som skaper det økonomiske fundamentet for så godt som en hver profesjonell turnering.
Det at sponsorenes ansatte, kunder og andre gjester får spille med proffer er like viktig for økonomien til, og gjennomføringen av, en Nordic League-turnering som det er for en turnering på PGA-touren.
De fleste proer sier de synes det er hyggelig å spille en runde med amatører.
Ofte tror jeg dem. Men enkelte ganger lurer jeg, så ærlig skal jeg være.
Den stakkars proen kan imidlertid ikke være ærlig, om det da er slik at han eller hun egentlig ikke er så begeistret for å måtte taue mer eller mindre dyktige golfspillende forretningsfolk rundt en velpleiet golfbane.
Én runde klarer imidlertid de fleste. Det er når det er snakk om at proen må slepe med seg en amatør gjennom en hel turnering at det lett kan få litt av komikkens skjær over seg.
Nå er det selvfølgelig slik at amatørens sprell kan ha en viss underholdningsverdi for publikum.
Det er morsomt både å se og høre Andy Garcia på en golfbane, han er en fast gjest i AT&T Pebble Beach National Pro-Am.
Og ja, det er imponerende å se hvor bra svingen til Justin Timberlake er.
Og ikke minst er Catherine Zeta Jones en øyenfryd både når hun er med i Alfred Dunhill Links Championship og når hun ikke er det.
Men for proene, hvis levebrød avhenger av full skjerping og konsentrasjon ved hvert slag, kan det være urettferdig og en unødvendig prøvelse å ha som primæroppgave å være en kulisse under utførelsen av egen jobb.
På den andre siden; golf er ikke rettferdig, og var aldri ment å være det heller …
