NGF hevder å være opptatt av nytenkning. Men presenteres nye tanker, klubbes de gjerne ned, konstaterer Atle Øi.

Atle Øi (51) er tidligere markedssjef i NGF, har utgitt diktsamlingen «Fredager på Face» og skriver kommentarer på Golferen.no.

I våres ble en ny golfklubb født. Osloparkene Golfklubb het den, og målet var å bli en klubb som ikke bare sto for nye ideer, men også ønsket å være en foregangsklubb på rekruttering for resten av landet.

Klubbens grunnleggende ide var en gavepakke til eksisterende klubber. Den hadde som formål å rekruttere nye medlemmer inn i golfen, og da med fokus på barn.

I en idrett som opplever medlemsflukt år etter år var ideen å bringe golfen til folket, og ikke omvendt. For de fleste er terskelen for å prøve golf høy. Banene ligger ofte litt utenfor allfarvei, og fremdeles er det mange myter som lever, og som nok virker avskrekkende for menigmann i forhold til å ta kontakt.

 

Golf for folk flest, ikke minst barn

Osloparkenes gode ide var å skaffe sponsorer og tilby instruksjon og prøving av golf i parker og i grønne bylommer, der folk er. Barn skulle få prøve seg med utstyr som er laget for at man ikke skader seg. Med premier, diplomer, vafler og drikke, skulle klubben motivere til å prøving, og kanskje etterhvert få noen av barna (og deres foreldre) til å komme en tur på en av banene i Oslo.

Sponsorene tente selvsagt med en gang. Endelig så de nytenkning i en ellers så konservativ kultur, og med viten om at alle sponsormidler gikk til rekruttering var det lett å oppnå begeistring

For å bli tatt opp som klubb måtte Osloparkene Golfklubb tilfredsstille en rekke krav til opptak i NIF. Det ble nedlagt grundig arbeid og søknad ble sendt. Sammen med søknaden fulgte det også med en ærlig redegjørelse for klubbens mål med etableringen. Det ble heller ikke lagt skjul på at klubben ønsket å engasjere seg å få til endring på en rekke områder gjennom demokratisk engasjement på golfens beslutningsarenaer.

 

Golfforbundet sa nei

Søknaden til Oslo Idrettskrets ble sendt på høring til Golfforbundet, som i klare ordelag sa at klubben ikke var velkommen. De kunne ikke se at klubben tilfredsstilte de krav som var satt til idrettslig aktivitet i egen klubb, siden Osloparkene Golfklubb jo var opptatt av å rekruttere til golfklubber  som hadde egen bane.

Oslo Idrettskrets avslo med dette søknaden, og det gjorde også NIF, som fikk anken på sitt bord. I denne papirmølla gikk tiden, og klubben innså at deres ønske om å rekruttere flere barn, unge og gjennom det også voksne, måtte skrinlegges for 2015-sesongen.

Klubben døde da svaret på anken kom, men ideen lever videre. Det blir opprettet en ny klubb som vil tilpasse seg kravene som er satt, og kanskje vil den kunne rekruttere nye spillere til denne fantastiske idretten i 2016. Innen den tid har det nok blitt enda færre medlemmer i NGF, men det er aldri for sent å begynne …

 

Et urommoment for NGF

Burde den nye klubben bøye hodet og tilpasse seg NGF sitt ønske om ro i rekkene? Burde klubben kun jobbe for å få medlemmer til sin egen klubb og fravike sitt mål om at det viktigste ikke er egen klubb, men helheten?  Svaret på dette får vi på stiftelsesmøtet av den nye klubben, som er rett rundt hjørnet.

Min kunnskap om hele denne prosessen kommer av at jeg selv var formann i klubben. Som kommentator i golferen.no, og en sterk kritiker til NGF sin strategi, som gjør at det stadig blir færre medlemmer i klubbene, er jeg selvsagt et uromoment for NGF. Slike som meg er plagsomme å få på innsiden …

NGF sier stadig at de er opptatt av nytenkning. Mobile nærmiljøanlegg er nytenkning. Det er sikkert mye annen nytenkning som også foregår. Så får vi bare håpe ikke alle slike tiltak stoppes like effektivt …